<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Glimt fra samlingene

FHM.05626_02.jpg

Elektrisermaskin

FHM.05626

En elektrisermaskin er et apparat til å frembringe elektrisitet ved gnidning.

Første gang et slikt apparat så dagens lys var i 1663. Tohundre år senere skriver «Nordisk Conversationslexicon» dette om maskinen:

"Elektrisermaskinen tjener til at frembringe elektrisitet paa en bekvemmere maade og i størrre mængde, end det kan skee ved ligefrem at gnide en stang af lak eller glas som holdes i haanden. Man har indrettet den paa mange forskjellige maade. Som oftest bestaar den af en rund glasskive befæstet paa en axe, saa at den kan dreies rundt med haanden."

Elektrisermaskinen skulle etter hvert bli et kjent innslag rundt om i foredragssaler og i skolenes fysikksaler. Vår maskin er produsert av firmaet til Ole Georg Gjøsteen. (1854 – 1936). Han grunnla i 1876 en forretning i Christiania som spesialiserte seg på instrumenter til bruk i fysikkundervisningen i skolene. Elektrisermaskinen hans ble solgt til over 1000 folkeskoler rundt om i landet. Selv om en beskrivelse i en nyere lærebok i fysikk omtaler apparatet som, vanskelig å få til å virke, omtales den i salgskatalogen som: «lett å forklare, lett å bruke, lett å holde i orden».

Det fortelles hvordan elevene ble bedt om å stille seg i sirkel rundt maskinen. To av barna måtte holde hvert sitt grep rundt maskinen, mens de alle holdt hverandre i hendene. Når da læreren, ikke uten et visst sadistisk smil om munnen, sveivet i gang denne "lynmaskin", gnistret det mellom elevene. En tidligere elev var usikker på om dette eksperimentet i det hele tatt var helsemessig forsvarlig.

G26-Telefon.jpg

Telefon

FHM.06084

Telefon. Denne modellen fra Elektrisk Bureau i Kristiania ble produsert fra 1906. Rikstelefonen var varemerket, samtidig var det betegnelsen på det statlige nettet som knyttet de lokale sentralene sammen. Dette er grunnen til at vi finner den store Riksløven på telefonens forside. En oppringning over riksnettet ble i over 50 år introdusert med at sentralborddamen sa med alvorlig stemme «Det er rikstelefon til …». Da visste man at samtalen både var viktig og – ikke minst – kostbar. Telefonen er gitt av Sverre Sørensen, Frogn, 1995.

Telefonen finnes i utstillingen "På vei til nå".