<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Glimt fra samlingene

FHM.05626_02.jpg

Elektrisermaskin

FHM.05626

En elektrisermaskin er et apparat til å frembringe elektrisitet ved gnidning.

Første gang et slikt apparat så dagens lys var i 1663. Tohundre år senere skriver «Nordisk Conversationslexicon» dette om maskinen:

"Elektrisermaskinen tjener til at frembringe elektrisitet paa en bekvemmere maade og i størrre mængde, end det kan skee ved ligefrem at gnide en stang af lak eller glas som holdes i haanden. Man har indrettet den paa mange forskjellige maade. Som oftest bestaar den af en rund glasskive befæstet paa en axe, saa at den kan dreies rundt med haanden."

Elektrisermaskinen skulle etter hvert bli et kjent innslag rundt om i foredragssaler og i skolenes fysikksaler. Vår maskin er produsert av firmaet til Ole Georg Gjøsteen. (1854 – 1936). Han grunnla i 1876 en forretning i Christiania som spesialiserte seg på instrumenter til bruk i fysikkundervisningen i skolene. Elektrisermaskinen hans ble solgt til over 1000 folkeskoler rundt om i landet. Selv om en beskrivelse i en nyere lærebok i fysikk omtaler apparatet som, vanskelig å få til å virke, omtales den i salgskatalogen som: «lett å forklare, lett å bruke, lett å holde i orden».

Det fortelles hvordan elevene ble bedt om å stille seg i sirkel rundt maskinen. To av barna måtte holde hvert sitt grep rundt maskinen, mens de alle holdt hverandre i hendene. Når da læreren, ikke uten et visst sadistisk smil om munnen, sveivet i gang denne "lynmaskin", gnistret det mellom elevene. En tidligere elev var usikker på om dette eksperimentet i det hele tatt var helsemessig forsvarlig.

G26-Telefon.jpg

Telefon

FHM.06084

Telefon. Denne modellen fra Elektrisk Bureau i Kristiania ble produsert fra 1906. Rikstelefonen var varemerket, samtidig var det betegnelsen på det statlige nettet som knyttet de lokale sentralene sammen. Dette er grunnen til at vi finner den store Riksløven på telefonens forside. En oppringning over riksnettet ble i over 50 år introdusert med at sentralborddamen sa med alvorlig stemme «Det er rikstelefon til …». Da visste man at samtalen både var viktig og – ikke minst – kostbar. Telefonen er gitt av Sverre Sørensen, Frogn, 1995.

G12-FHM.11953_04.jpg

Kanonkule

FHM.11953

Kanonkulen ble funnet i en åker på Jaer gård, Nesodden. Under krigen i 1716 oppholdt svenskekongen Karl Xll seg noen dager på Nesodden med et ukjent antall soldater for å undersøke muligheten for et fremstøt mot Christiania denne veien. I løpet av denne tiden må svenskene ha passert forbi Jaer minst to ganger. Sannsynligvis har kulen blitt mistet på ferden, det var ingen militære trefninger her. Den er en fem punds kule med en diameter på 7,6 cm, og det er overveiende sannsynlig at den stammer fra Karl XII’s feltartilleri. Kanonkulen ble funnet i 2014 og gitt til museet av Ole Kristian Pedersen, Nesodden, i 2016.

G16-FHM.00834.jpg

Nøstekrok

FHM.834

Nøstekrok med årstallet 1846. Man skulle ikke sløse med tiden og strikking var noe man kunne gjøre når man skulle gå fra et sted til et annet – bare man hadde en nøstekrok i beltet. Gitt av Ella og Maria Schiseng, 1962.

G18-FHM.09838_02.jpg

Sparebøsse

FHM.9838-2

Enhver bank med respekt for seg selv ga tidligere ut sparebøsser i eget design til kundene, men siden 1980-tallet har dette så godt som forsvunnet. Håndteringen av bøsser og skillemynt var tidkrevende. Denne sparebøssen kommer fra Den Norske Creditbank, som i 2003 ble til DnB NOR, og fra 2011 kort og godt DNB. Gitt av Ingrid Rørhus, Ås.

G38-FHM.11833.jpg

Donald Duck

FHM.11833

Donald Duck-figur. Walt Disney presenterte Donald Duck første gang i 1934 i tegnefilmen The Wise Little Hen. Denne tidlige trefiguren er produsert av OGAB, en liten svensk bedrift som bare eksisterte noen få år. Vi tror det skjedde på 1940-tallet, og kanskje uten tillatelse fra Disney. Når og hvordan figuren kom til museet har vi ingen opplysninger om.

G51-c-FHM.01726.jpg

Tobakksekse

FHM.1726

Tobakkeske for tobakk dyrket på Ekholt gård i Frogn av Louis Getz. Under krigen ble det ikke importert tobakk til sivilt bruk. Men på varme steder med rikt jordsmonn ble det dyrket norsk tobakk («hjemmeavla»), som ble videreforedlet av eksisterende tobakksfabrikker, i dette tilfellet AS Skøyen Tobakkfabrikk i Oslo. Produsentene fikk betaling i form av en viss mengde ferdig vare som de kunne bruke selv, videreselge eller bruke som byttemiddel. Tobakksesken er gitt til museet av Øistein Getz i 2008.