Fascist og sirkusdirektør: Verdens sterkeste mann kom fra Ullensaker

Folk i Ullensaker er kanskje godt kjent med historien om Karl Nordbeck fra Jessheim. En byste av den landskjente sirkusdirektøren  og "verdens sterkeste mann" står støtt foran jernbanestasjonen i Jessheim sentrum. 

De siste årene er derimot en mørkere side av Nordbeck blitt belyst og problematisert: i sin levetid var han kjent som en sentral figur i "Den Nasjonale Legion", et av Norges første fascistiske partier. Dette ble blant annet problematisert i en artikkel i Jessheim Puls i 2020. Under kan du lese mer om den komplekse historien om Karl Nordbecks liv.

Karl Nordbeck ble født i Ullensaker i 1867 og vokste opp på Jessheim. Som 20-åring emigrerte han til USA i 1887 etter fem år på sjøen.

I USA jobbet han som gruvearbeider i Pennsylvania og New York-området. Etter hvert ble han matros på rikfolks båter om sommeren og bygningsarbeider om vinteren. Senere ble han sekretær for Sjømennenes og fyrbøternes forening i Brooklyn i New York. Her arbeidet han blant annet mot utnyttelsen av norske sjøfolk og for bedre lønninger.

I New York var Nordbeck også med på å etablere Den Norske Turnforening i Brooklyn. Han ble også en aktiv bryter, og begynte blant annet å bryte for betaling. I starten kunne kampene avholdes i restauranter for underholdning og med et måltid som premie. Ullsokningen ble kjent for sin styrke og dyktighet langt utover New Yorks bygrense og på tvers av USA. Nordbeck fant så ut at han kunne bruke styrken sin til noe samfunnsnyttig og ble politikonstabel. Selvsikkerheten var det lite å si på, da han selv sa at: «Hadde en bandit faat kjende magten engang, saa vilde han ikke kjende den en gang til!».

Nordbeck fant enda en måte å tjene penger på sin styrke på: tivoli. Brooklyn-tidskriftet Nordisk Tidende fattet interesse for nordmannen, og skrev i oktober 1895 at «Carl Nordbeck optræder fortiden på tivoli.» Samme år, 28 år gammel, kom han hjem til Norge. Han slo seg ned i Kristiania og startet en bokse- og bryteklubb der. 

Norbeck hadde siden barndommen hatt en sterk forkjærlighet for dyr, og da først og fremst hester.  I 1904 kjøpte han et svensk sirkus som var gått konkurs, og reiste ut i Norge på turné. 

Flere steder ble han møtt med skepsis. Mange så på sirkus som useriøst klovneri. Flere steder ble han nektet å sette opp teltet sitt og holde forestillinger. Men, han ga ikke opp, og i 1905 fikk han fast plass for Cirkus Nordbeck på «Bestefarstomta» i Oslo. Her fikk han stå i hele 25 år, og byens befolkning ble underholdt med storslåtte forestillinger som kunne involvere opptil 50 menn og 20 hester. 

Norbeck selv var også en attraksjon som verdens sterkeste mann, og det hendte også han tok imot utfordrere til brytekamper i manesjen.

Jørn Kristian Jørgensen skriver i Norsk biografisk leksikon  følgende om en hendelse fra en av Norbecks forestillinger: «Under en forestilling i Cirkus Norbeck kom en brunbjørn seg løs og satte kursen mot benkeradene, hvor det holdt på å bryte ut panikk. Da gikk direktøren selv inn i manesjen. Under veldig applaus tok han bjørnen rundt livet, bar den tilbake på plass og bandt den forsvarlig.» 

Nordbeck ble kjent for sin fysiske styrke, og navnet hans dukket etter hvert opp i aviser rundt omkring i hele landet. Avisene delte ofte Nordbecks utfordringer.

Høsten 1902 utfordret han «stærke mænd» fra hele verden til kamp. Blant disse var den kjente dansken Beck-Olsen og grekeren Pierri.

5. september 1902 tok Trondhjems Adresseavis en prat med Nordbeck da han var på besøk i byen. Han hadde akkurat kommet tilbake fra et opphold i Amerika, hvor han hadde kjempet i åtte brytekamper, og visstnok skulle ha vunnet 7 av dem. Nå var han blitt utfordret til brytekamp mot bryteren Mirano fra Hamburg. Mirano hadde tilbudt han en premie på 300 kroner dersom han klarte å slå han på under 20 minutter. 300 kroner i 1902 tilsvarer omkring 23 000 kroner i dagens valuta. Brytekampen fant sted 7. september, foran omtrent 3000 tilskuere. De 20 minuttene kom og gikk uten at noen klarte å legge den andre i bakken. Men, dommeren dømte kampen dit hen at Norbeck vant, og han mottok også de 300 kronene for seieren.

17. juni 1905 publiserte Bergens Aftenblad en beskjed fra den danske kjempen Bech-Olsen til Karl Nordbeck personlig. Bech-Olsen skrev at han siden de siste ti årene hadde fått mange spørsmål, først og fremst fra nordmenn, om hvem som var «den bedste Bryder» av ham selv eller Nordbeck:

«For at faa dette Spørgsmaal afgjort, udfordrer jeg Dem herved til en offentlig Brydekamp, som De selv kan bestemme Stedet, Tiden og Indsatsen for.» Bech-Olsen håpet at denne utfordringen «ikke denne Gang, ligefrom de tidligere, maa gaa upaaaggtet hen.» 

Dansken signerte utfordringen som «Hr. Bech-Olsen, Indehaver af Verdensmesterskabsbæltet.» 

I 1921 ønsker Nordbeck å teste styrken sin mot franske Georges Carpentier. Premien: 50.000 kr. I dagens penger tilsvarer det omkring én million kroner. Til Namdalen skrev Nordbeck følgende 25. februar 1921:

«Jeg er villig at prøve styrke med verdensbryteren i virkelige kraftprøver, f-eks. brytnig [sic] taug trækning, manualtrækning og gjøre en to-runders boksekamp under de betingelser, at ringen ikke lægges så stor at han løper fra mig. Jeg sætter personlig op 50,000 kroner mot samme indsats fra han side under sikker garanti. Nettooverskuddet gaar til Kristiania bys fattige.  Her findes intet bluf, der staar en mand bak ordene. Ærbødigst Carl Nordbeck.»

Denne kampen ble det imidlertid aldri noe av.

Cirkus Norbeck reiste fortsatt rundt omkring i landet, og det kan tenkes at disse offentlige stykreprøvene bidro til å øke interessen rundt oppvisningene. Senere i 1921 finner vi denne annonsen i avisen Arbeidet:

 «Idet jeg forlater Bergen tillater jeg mig herved at takke det ærede Publikum, Politimyndigheterne samt Pressen for den store Velvilje, der er vist mig. Farvel og paa Gjensyn! Ærbødigst Carl Nordbeck.»

Han var tydelig opptatt av hva folk tenkte om han og å fremstå best mulig, et trekk som gjenspeiles i en annen del av Nordbecks liv. I voksen alder gikk han nemlig inn i politikken.  

Mot slutten av 1920-tallet ble Norbeck svært politisk engasjert, og allierte seg med grossereren Karl Meyer. Meyer og Nordbecks politiske ambisjoner strakk dog lengre enn et ønske om innflytelse i den norske regjering. De ønsket å avvikle den norske parlamentarismen og innsette en diktator til å styre landet.

1920-tallet var en utfordrende tid for det norske borgerskapet. Økonomiske nedgangstider og politisk uro preget det norske samfunnet, arbeiderbevegelsen streiket og radikale kommunister ropte etter revolusjon. Som svar ble det flere steder i landet opprettet private borgerverngrupper for å beskytte samfunnet. Slik ble «Den Nasjonale Legion» opprettet i 1927. Karl Meyer var øverste leder, og ved hans høyre hånd fant man verdens sterkeste mann, Karl Nordbeck.

Det er verdt å nevne at begrepet «fascisme» i 1920-tallets Norge ikke hadde de samme assosiasjonene som det har i dag . Hovedpoenget bak Den Nasjonale Legion var å kjempe mot kommunismen og fremme en totalitær stat som bevarte samfunnets interesser. Rasisme og antisemittisme ble først et tema kort tid før Legionen ble oppløst i 1929.

27. mai 1927 ble det holdt et stort fascist-møte i Cirkus Verdensteater i Oslo en måneds tid tidligere. Omkring 2500 engasjerte tilskuere var møtt opp for å høre Karl Meyer tale om avskaffelse av demokrati og parlamentarisme. Den eneste løsningen for landets fremtid var et statskupp og innsettelse av en diktator. På første rad satt «Norges sterkeste mann», Karl Nordbeck, kledd i leopardskinn for anledningen. Avisen Haugesunds Blad bemerket seg Nordbecks sentrale rolle i forestillingen:

Direktør Karl Nordbeck takket taleren og forsamlingen ropte et 3 X 3 hurra for ham. Derpaa sang man «Ja vi elsker» og «Jeg vil verge mitt land.» Nogen personer som ikke tok av sig hattene, fikk juling og blev kastet ut.

Blant bevegelsens sympatisører kunne man finne fremtredende menn fra det norske borgerskapet som Mathias Berg, direktør i Bergen Smapskibs-Assuranceforretning, og Eirik Rasmussen, generalsekretær i Norsk Speidergutt-Forbund. I Terje Emberlands bok Da fascismen kom til Norge fra 2015 trekkes det frem at legionen også var populær blant ungdom og tiltrakk seg gymnasiaster og middelskoleelever. 

Før valget høsten 1927 søkte Meyer og den Nasjonale Legion Justisdepartementet om å bli registrert som politisk parti. «Circusdirektør» Karl Norbeck stilte som nummer 8 på Karl Meyers valgliste.

Etter et påfølgende dundrende valgnederlag, samt rykter om at Karl Meyer tok penger fra partiet i egen lomme, ble Meyer presset ut av Den Nasjonale Legion. Nordbeck tok i praksis over som leder for partiet. Også han ble etter hvert skjøvet ut, og kjempen meldte seg selv ut et år senere, i desember 1928.

Som tidligere nevnt var temaer som rasetenkning og antisemittisme opprinnelig ikke drivfaktorer for engasjementet i Legionen. Etter valgnederlaget i 1927 dukket også dette opp på noen medlemmers agenda. Etter hvert ble det også satt i gang omfattende antikommunistiske aksjoner mot streikende arbeidere. For eksempel skal en fagforeningsleder i 1928 blitt lokket i en felle og banket opp på initiativ av Legionen. Denne hendelsen og den påfølgende rettsaken ble dekket i aviser flere steder i landet. Terje Emberland viser likevel til at de fleste legionærer så på voldsbruken som «unorsk», dette i kontrast til fascismen utover i Europa.

Den Nasjonale Legion ble en kortvarig affære. Partiet gikk i oppløsning våren 1929. Noen av medlemmene gikk senere inn i andre fascistkretser. For eksempel gikk Karl Nordbeck i 1931 inn i et annet fascistparti, Den nasjonale reisning (senere Norsk Folkereisning).  Dette partiet var noe mer orientert mot tysk nasjonalsosialisme enn Legionen, som hadde vært mer lik den italienske fascismen. Dette var dog ikke den vanlige veien videre for de fleste Legions-medlemmer. Karl Meyer endte for eksempel opp som motstandsmann under andre verdenskrig.

Selv om han i stor grad levde livet sitt andre steder var Karl Norbeck nært tilknyttet hjembygda i Ullensaker. I 1932 donerte han 10 000 kroner til Ullensaker Idrettslag til bygging av et Idrettens Hus og folkebad på Jessheim. I takknemlighet reiste idrettslaget mange år senere en byste av sirkusdirektøren. Denne bysten står nå foran stasjonsbygget på Jessheim stasjon. 

Bryteren, sirkusdirektøren og fascisten Karl Nordbeck døde i Oslo 14. april 1939. Han var kjent som «verdens sterkeste mann» som kunne «rive over en telefonkatalog og vri en 6" spiker så den ligner en korketrekker.» I dag står vi igjen med en fascinerende historie om en sammensatt mann fra den lille bygda Jessheim i Ullensaker.

"Karl Nordbecks mørke side" i JessheimPuls, publisert juni 2020.

«Karl Nordbeck» Hentet fra Lokalhistoriewiki 02.12.2022 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Karl_Norbeck

Emberland, Terje. «Da fascismen kom til Norge. Den nasjonale legions vekst og fall, 1927–1928». Dreyers forlag, 2015

Jørgensen, Jørn-Kr.: Karl Norbeck i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. november 2022 fra https://nbl.snl.no/Karl_Norbeck

Schaaning, Espen. «Fascisme på norsk». Artikkel Av Espen Schaanning i «Arr – Tidshistorisk tidskrift» på nett, desember 2015. Hentet fra https://arrvev.no/artikler/fascisme-pa-norsk

Skytilen, Medlemsblad for Romerike Historielag, Årgang 17, 2000, nr 2 s. 3-7 https://www.historielag.no/skytilen/skytilen-arkiv/

Avisartikler funnet på nb.no:

Arbeidet 23.7.1921 s. 5 https://www.nb.no/items/14c0fbab8504cad297b8944b4ad5c522?page=3&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22

Bergens Aftenblad 17.6.1905 s. 1 https://www.nb.no/items/4a499fae1bd8d7f0cbda4a9876332dab?page=0&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22

Dagbladet lørdag 9.10.1897 s. 2 https://www.nb.no/items/56f50b735bbe06247000ca4f27273f23?page=1&searchText=Circus%20Nordbeck

Haugesunds Dagblad, onsdag 22. juni 1927, s.6 https://www.nb.no/items/f23d0e13334d7fbb6e1c56f5610072cb?page=5&searchText=%22den%20nasjonale%20legion%22%20%2B%20%22Karl%20Nordbeck%22

Indre Akershus Blad 31.7.1958 s. 4 https://www.nb.no/items/7b0740db7ca34b65a2bd0acd1c73dc8e?page=3&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22

Namdalen 25.2.1921 s. 2 https://www.nb.no/items/ef1a0b7372ebd886d1e667ece235035f?page=1&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22

Nordisk Tidende (Brooklyn N.Y.) 25.10.1895 https://www.nb.no/items/9670e3d98c98a1b99de2d03c97b8166e?page=1&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22

Nordre Trondhjems Amtstidende, onsdag 10. september 1902 https://www.nb.no/items/7f152e25de46465bbc9fac203ed904a1?page=1&searchText=mirano

Rogalands Avis, lørdag 11. mars 1961 s. 7 https://www.nb.no/items/7d835e91c03399b5a8f255efa2c8bef1?page=5&searchText=Nordbeck%20%2B%20%22Bech-olsen%22

Trondhjems Adresseavis, fredag 5. september 1902 s. 2 https://www.nb.no/items/aed567daf75c417ba4b9abc8399367de?page=1&searchText=mirano

Vestfinmark Arbeiderblad 26.9.1927 s. 2 https://www.nb.no/items/d4314037882a4f280b03b4418b939c2b?page=1&searchText=%22Carl%20Nordbeck%22