Middelalderkirken
I middelalderen ble det reist en steinkirke ikke langt fra der Ullensaker kirke står i dag. Den gangen het stedet Ullenshof. De eldste gjenstandene funnet i forbindelse med kirken er datert til 1100-tallet.
Middelalderkirken skal ha blitt bygget i romansk stil og var reist i blydekket stein, en detalj som viser til kirkens rikdom. Til den tilhørte det store mengder jordgods, og den skal ha vært pent pyntet med flotte gjenstander. Etter steinkirken ble tatt av ras på siste halvdel av 1400-tallet skal noen av gjenstandene, inkludert døpefonten og inngangsdørene ha blitt videreført til den nye stavkirken som ble bygget like ved.
En stavkirke bygges og rives
Stavkirkens byggeår er usikkert, men det antas at de sto klar på slutten av 1400-tallet eller starten av 1500-tallet. Sognet skiftet navn fra Ullenshof til Ullensaker i 1521, hvilket kan ha skjedd samtidig som stavkirken sto klar.
Utover 1600-tallet gikk stavkirken gjennom en rekke endringer og modifikasjoner. Dokumenter fra 1616 viser at det var satt opp skråstøtter for å støtte opp veggene utvendig. På midten av 1600-tallet ble det tilføyet 2 tverrvinger det til rektangulære hovedskipet slik at kirken ble en såkalt korskirke.
Allerede i 1635 var etter sigende kong Christian IV på besøk i kirken. Han forferdet seg over at en kirke som lå så nære “Riges Alfare Vey” kunne være i så dårlig stand, og ønsket seg en ny og flott steinkirke:
Att mand paa Saadann en fornemme sted och det gantsche Riges Alfare Vey skulle ved Cronens Middel vere betenckt paa en Steen Kierche, efftersom at deen som nu Staar Jog er farlig och det Gantsche Land til Ingen Ehre
Reperasjonene fortsatte utover 1700-tallet, men i 1768 ble bestemt at kirken skulle rives.
Tømmerkirken fra 1768
Den nye tømmerkirken fikk i all hovedsak samme korsform som den revne stavkirken med hovedinngang i vest. Som ved stavkirken ble det også oppført et våpenhus.
Tømmerkirken sto støtt i nesten 200 år, men som på 1400-tallet måtte også denne til slutt gi tapt for naturkreftene i 1952.
Da kirken brant
16. juni 1952 herjet et voldsomt uvær i Ullensaker. Lyn og torden dominerte himmelen, og på gårdene i området rundt Ullensaker kirke røk sikringer, lyspærer og koblingsbokser.
På kirkegården var to damer innom for å stelle ved noen graver, da de plutselig oppdaget at trekirken hadde tatt fyr som følge av et lynnedslag. Brannmannskaper fra Kløfta og Jessheim rykket ut, men hverken brannslanger eller motorsprøyter gjorde nytten. De klarte å redde ut mye av inventaret før kirken var brent ned innen en time. Igjen måtte Ullensaker kirke bygges opp fra grunnen.
Den moderne kirken
Den nye Ullensaker kirke ble tegnet av Per Solemslie ved arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Det ruvende hvite betongbygget sto sterk kontrast til den gamle laftede trekirken.
Det ble ikke spart på utsmykningen: De innvendige veggene ble preget av freskomalerier malt av Alf Rolfsen, som også dekorerte innsiden av Oslo Rådhus et tiår tidligere. Over den pent utskårne tredøren i inngangen finner vi en englestatue i bronse laget av Ragnhild Butenschøn.
Altertavlen, døpefonten, prekestolen og andre gjenstander overlevde brannen og ble tatt i bruk i den nye kirken. Også dørringene i smijern fra den opprinnelige steinkirken ble benyttet til utsmykningen av den nye kirken. Den barokke altertavlen er fra 1633, kronet med en medaljong med kong Christian IVs initialer.
Kilder
Christie, Sigrid: ''Norges kirker 2: Akershus". Utg. Land og kirke. 1969. Hentet fra Nasjonalbiblioteket på nett 28.10.2022
Nordby, Guro: ''Ullensaker''. Utg. [Bygdebokkomiteen]. no. 1995. Hentet fra Nasjonalbiblioteket på nett 28.10.2022