Hopp til hovedinnhold

Førerskolen på Jessheim

Mange har et forhold til Romerike folkehøgskole på Jessheim. Men visste du at av det norske nazistiske partiet Nasjonal Samling i 1941 grunnla landets fremste «Førerskole» her?

Skolen ble først etablert som amtskole i 1876, men i dag er skolen først og fremst kjent som en av landets fremste skoler for studier av musikk og teater. Denne artikkelen forteller historien om NS Førerskole ved Nordbytjernet, blant annet gjennom utdrag fra aspiranters dagbokinnlegg presentert i Ove Johansens artikkel «Føreropplæringen i Nasjonal Samling under okkupasjonen: Ideologi og virkelighet» fra 1995.

NS Førerskole på Jessheim

Romerike folkehøgskole ved Nordbytjernet på Jessheim ble rekvirert og omgjort til «Den Høyeste Politiske Skole for Parti og Stat», eller «Førerskolen», av det norske nazistiske partiet Nasjonal Samling i 1941. Skolen skulle utdanne unge norske aspiranter til verdige førere for stat og parti i Norge under krigen. Jessheim lå sentralt plassert i forhold til hovedstaden, og folkehøgskolens lokaler og beliggenhet ved Nordbytjernet egnet seg ypperlig til undervisning både innendørs og utendørs. Det var den norske ministerpresident og fører Vidkun Quisling selv som var øverste leder for skolen. De første aspirantene ble tatt opp høsten 1942. (Johansen 1995, s. 7-10)

Aspirantene

Aspirantene som skulle tas opp ved den nyetablerte Førerskolen skulle være under 25 år, og det ble satt høye krav til «karakter, raseegenskaper og evner». Det første året ble i alt 14 føreraspiranter tatt opp – ni gutter og fem jenter (Cappelen Damm, 1995. s. 129). Alderen på aspirantene varierte, og det første året var aldersspennet 16-21 år (Johansen, 1995, s. 8). Utdanningen ved skolen skulle vare i to år, og hver aspirant bandt seg til etterfølgende tjenesteplikt i parti eller stat. Ove Johansen, forfatter av doktorgradsavhandlingen Føreropplæringen i Nasjonal Samling under okkupasjonen: Ideologi og virkelighet, har anslått at det til sammen i løpet av Førerskolens levetid ble tatt opp omkring 88 aspiranter (Johansen, 1995, s. 24). Mange falt fra ettersom blant annet flere av de mannlige aspirantene meldte seg til frontjeneste. Her var det mange som falt i strid (Cappelen Damm, 1995. s. 129).

Ideologisk grunnlag og undervisning

Som en viktig del av føreropplæringen skulle spirantene gjennom grundig undervisning i nazistisk ideologi, historie og kultur. Utdannelsen ved Førerskolen skulle hovedsakelig bestå av to deler:

  1. Teoretisk utdannelse bestående av «Grunnkurs» (to semesters studium) og «Teoretisk særutdannelse» (to-fire semesters videregående studium).
  2. Praktisk utdannelse gjennom ett års praksis etter endt grunnkurs.

Totalt ville førerutdannelsen ta mellom tre og fire år (Johansen 1995, s. 11).

Det faglige opplegget omfattet tre «hovedgrupper»: Den Allmennfaglig gruppe (eller den filologiske gruppe) besto av undervisning i historie, norsk og tysk språk. Den Politiske gruppe tok for seg raselære, sosiologi, partilære (teori og praksis), sosialpolitikk, ervervsgeografi, offentlig forvaltning og finanslære. Den tredje Praktiske gruppe besto av gymnastikk, idrett, arbeidstjeneste, indretjeneste og eksersis.

Aspirantenes dag varte normalt ni timer. Arbeidstjenesten omfattet arbeid som blant annet rydding, vedsaging og snømåking på skolens område. Indretjenesten handlet om å holde innendørs rom og effekter i orden. Vaktjeneste kom i tillegg til normal arbeidstid. Skolen arrangerte også kamerat- og kulturaftener, og parader ved markering av spesielle begivenheter som inngikk i tjenesten (Johansen 1995, s. 12). 

Undervisningsmetoden var av det tradisjonelle slaget, med lærerstyrt/foreleserstyrt undervisning, lekser, høring og individuelle prøver. Johansen påpeker at det også forelå noe utradisjonelt ved metoden, nemlig at den «fordret stor elevaktivitet bl.a. i form av selvstudium og oppgaveløsninger. Og det måtte innpasses i et dagsprogram som for øvrig inneholdt rikelig med andre gjøremål. Det fordret evne til å organisere og utnytte sin tid.» (Johansen 1995, s. 13)

I Ove Johansens artikkel fra 1995 om NS’ føreropplæring siterer han utdrag fra dagbøker skrevet av aspiranter ved Førerskolen på Jessheim. Noen av underviserne hadde aspirantene et godt inntrykk av:

SK..(lærer i sosiologi), sunnmøring, ansatt i NS Riksledelse, var populær. Kanskje det særlig skyldtes måten han presenterte seg på: "Ja, her ser dere en nordisk sjel i en asiatisk kropp". Selvironi var sjeldne varer.

Men, det ble også satt spørsmålstegn ved noen av underviserne:

«…Vi hadde iallfall historie fast, en time eller pr dag med lektor GN, nordlending. Det var en besynderlig undervisning som en vel må gå til middelalderens bokfattigdom for å finne maken... Time etter time dikterte han oss pensum muntlig, langsomt, mens vi skreiv ned. Det sies at han selv var utpreget den typen som måtte skrive ned for å huske. Men så å tro at alle var lik han(?). Grei kar ellers. Lite militær…»

"En virkelig pussig skrue var SA, lektor og også han fra Riksledelsen, opplæringsavd. Av alle ting hette hans fag litteraturhistorie. Men han var mest opptatt av mystiske ting, særlig kreftene i Tibet, hvorfra hele verden ble ledet. En annen kjepphest var tallmagi. Han brukte timer på å vrøvle om jødenes hellige og hemmelige tall 5 og 10. F.eks. jødene planla Første Verdenskrig (19)(14)." (Johansen 1995, s. 16-17)

Som del av den teoretiske særutdannelsen skulle det produseres et selvstendig stykke arbeid omhandlende et selvvalgt tema. Det ble satt av seks måneder til innsamling av stoff og utarbeidelse, og om det ble ansett som hensiktsmessig kunne aspirantene også hospitere ved andre relevante undervisningssteder i denne tiden (Johansen 1995, s. 13). 

Eksamen ble avlagt både muntlig og skriftlig med karaktergiving fra 4-1 (med desimaler), hvor 4 tilsvarte toppkarakter. Det var også ulik vektlegging av de ulike fagenes betydning. Tyngst veide historiekarakteren, deretter norsk partilære og offentlig forvaltning.  Aspirantene skulle så rangeres etter eksamensresultatene (Johansen 1995, s. 13).

Klikk her for å se innslag om førerskolen på Jessheim fra Ukesrevyen 28. juni 1943 i NRK TV.

Strengt regime

Regimet på Førerskolen var svært strengt og disiplinært. Alle aspiranter hadde uniformsplikt under tjeneste. Til og med privatlivet fikk sine begrensninger. Blant annet kunne ikke aspirantene gifte seg uten godkjennelse enten fra Føreren eller skolens Generalsekretær, og forhold til tilsatte av det motsatte kjønn ved skolen var selvfølgelig også helt uakseptabelt. Om en aspirant brøt reglementet ventet straff i form av «refs på linja», vaktarrest (også kalt «kakebu»), straffeeksersis, permisjonsnekt eller, i ekstreme tilfeller, utvisning (Johansen 1995, s. 15, 18).

Én aspirant skrev følgende om de strenge dagsrutinene: «Kommandanten har sørget for at jeg får et døgns vaktarrest, fordi jeg firte flagget 15 min. for sent.» Senere skrev han om hvordan han «ble huket av Kommandanten på vakt da jeg, S.. og FH.. prata med Elsa (en av betjeningen). Kjeft ved oppstillingen…» (Johansen 1995, s. 15)

Aspirantene kunne søke om permisjon etter endt tjeneste klokka 23.00, og helgeperm én gang i måneden. Når man var ute på perm var det ikke tillatt å delta i politiske diskusjoner eller uttale seg om noe som kunne reflektere negativt på partiet eller skolen.

Høye hornsignal styrte dagene. Klokka 07.00 var det revelje, etterfulgt av morgengymnastikk, indretjeneste og spising, fulgt av oppstilling med ord for dagen. Deretter var det klart for dagens undervisning, arbeidstjeneste, eksersis, lesetimer, boksetrening eller turn. Så fulgte vaktjeneste, før hornet blåste for stillhet klokka 23.00. En aspirant reflekterte over den daglige rutinen i et dagboksinnlegg:

«Hadde ord for dagen på oppstilling. Fælt. 2t boksing. Partilære 3 timer. Geværeksersis 1 t. Gym. Geværeksersis i middagspausen fordi vi kom for seint til oppstillingen i går. Uforskylt…» (Johansen 1995, s. 15).

Vakttjenesten var tydeligvis ikke noe aspirantene gledet seg til heller:

«Vaktrommet er utstyrt med seng, to stoler og et bord, ja også telefon da. Den er en sann plage. Det ringer, jeg griper mikrofonen og sier Jessheim førerskole, vaktkommandør. Så skal jeg hente den og den til telefonen. Snart Kommandanten, snart vaktmester F… eller en av gjentene.. [sic] Alt skal føres til protokolls…»

«Nestkomm. er fordømt til å kjefte for hver minste ting. Kjeft for en knapp som manglet. Hvem fanken har knapper..» (Johansen 1995, s. 16)

Ove Johansen konkluderer likevel med at aspirantene stort sett likte seg ved Førerskolen. De trivdes, men var langt fra ukritiske til det som foregikk. Johansen viser til gjentakende uttrykk som «usedvanlig dyktig Kommandant», «inspirerende forelesere», «spennede og utfordrende oppgaver» fra kildematerialene. Ikke minst viser han til samholdet aspirantene imellom:

"Etter hvert som tida går blir alle 25 føreraspiranter kjent med hverandre. Vi vokser litt etter litt sammen til et ubrytelig hele" (Johansen 1995, s. 18)

Krigen går mot slutten

Ettersom krigen nærmet seg slutten vinteren og våren 1945 var det flere av aspirantene som bekymret seg over fremtiden. De fulgte utviklingen i Europa tett. I dagbokinnlegg fra april 1945 skriver en aspirant om hvordan "Krigen går rett dårlig nå. Etter Goebbels artikkel tror jeg ikke noe på seier…" Deretter: "Alt håp om seier og nye våpen er borte. Straks utenfor Berlin på begge kanter..." Kommandanten ved Førerskolen skal ha reagert sterkt på den fallende optimismen blant aspirantene og konfiskerte alle radioapparater som fantes på skolen (Johansen 1995, s. 19-20).

De to første kullene ved Førerskolen hadde fått arrangert flotte avgangsfeiringer, også med NS’ øverste ledelse til stede. Aspirantene ble invitert til todagerstur til hovedstaden hvor de ble mottatt av ordføreren på Rådhuset, og på Slottet av selveste Føreren selv (Johansen 1995, s. 22). Det tredje (og siste) kullet fikk også en Oslo-tur, men i mai 1945 var det under helt andre omstendigheter. De ble beordret til å holde vakt blant annet ved partisekretæriatet i Rådhusgaten 17, ved Generalsekretærens private bolig på Frogner, og ved Skallum Hovedgård i Asker. Aspirantene var kritiske til den kommende tiden:

1. og 2. mai 1945:

"Hvordan skal dette gå? Hvor er jeg eller lever jeg neste 1. mai ? I kveld kl 22.27 hørte vi at Hitler er falt i kampene i Berlin. Vi hadde ventet det, men... Dette er altså slutten. Grossadmiral Dönitz er ny rikskansler. Trykket stemning. Flagget på halv stang. Lapskaus (til middag)." (1. og 2. mai 1945) (Johansen 1995, s. 23).

7. mai 1945:

"Da vi kom ut hadde tyskerne kapitulert. Ja, vi elsker, flagg og hurra. .....Telefonvakt 23.30 til kl 1.00. Seiersrus. Var ute en tur i sivil, Frontbuchhandlung plyndret. Liv og leven. Folk ville. Tyskerne brenner papirer. Ordre pr. telf. (C..). Dra i sivil til Rådhusgt. 17 (partisekretariatet). Karabiner med." (7. mai 1945) (Johansen 1995, s. 23).

8. mai 1945:

"Hjemmefronten er innbilske karer. Fanden så kjekke tror de..... Så de første eng. norske fallskjermjegere. Kvitt flagg på alle tyske biler. Tyskerne hilser nå med handa til lua.."

Krigens slutt

8. mai 1945 var krigen over i Norge. Dette ble også slutten på «Den Høyeste Politiske Skole for Førere i Parti og Stat» ved Nordbytjernet på Jessheim.

Johansen anslo i sin artikkel at ut av det totale antall aspiranter som begynte på Førerutdanningen, 88, var det bare 17 som endte opp med å fullføre utdannelsen i sin helhet. De som hadde reist til fronten for å kjempe i krigen ble etter krigen dømt til straffearbeid mellom tre til seks år (Johansen 1995, s. 24). De andre aspirantene som var lovet lysende fremtider som førere i Nasjonal Samling og statens øverste sjikt hadde nå en usikker fremtid i møte. Johansen noterte seg hvordan de fleste så ut til å gå videre i en akademisk retning. De ble ingeniører, jurister, statsvitere, sosiologer, sosialøkonomer og teologer, eller leger, tannleger, veterinærer og farmasøyt filologer. Flere skal ha tatt lærerskolen. Noen gikk inn i landbruket, mens andre valgte det private næringsliv og offentlig forvaltning, da innen bank, reiseliv, bedriftsledelse eller som  statsfunkjsjonærer. To tidligere aspiranter skal visstnok ha utvandret til Sør-Amerika og en til Spania.

Da krigen var over ble Romerike folkehøyskole frigjort, og i sommermånedene 1945 fungerte skolen som hovedkvarter for hjemmestyrkene i distriktet. 20. november kom normal drift igjen i gang med opptak av 96 elever (Romerike folkehøgskole, 1976, S. 36). 4 år med førerskole var over, og livet kunne gå videre i korridorene i de gule bygningene ved Nordbytjernet på Jessheim.

Kilder

Johansen, Ove. «Føreropplæringen i Nasjonal Samling under okkupasjonen: Ideologi og virkelighet», Gjøvik 1995. 

 «Norsk Krigsleksikon 1940-45». Cappelen Damm, 1995

«Thordar Quelprud», Wikipedia, Hentet 23.9.22 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thordar_Quelprud&oldid=22313577

«Romerike folkehøgskole 100 år». Utg. Folkehøgskolen. 1976

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 1