På Glennetomta i sentrum av Son, helt nær kaikanten, lå båtbyggeriet til Jac. M. Iversen (1884 – 1974). Der drev han som båtbygger fra 1907 og frem til han la ned i 1926 og flyttet til Sverige med familien og fortsatte sitt virke der.
Hundreåringen "Sally III"
Vinteren 1920/1921 tok en skjærgårdskrysser form i Iversens båtbyggeri i Son, spant for spant, bordgang for bordgang. Da våren kom ble seilbåten sjøsatt. Den fikk navnet "Sally III".
I år fyller båten 100 år, og i juni blir det jubileumsfest på kaikanten. Siden 1921 har "Sally" hatt brorparten av somrene sine på sjøen. Målet er at hun skal fortsette med det. I mange år fremover vil seilbåten være et flytende kulturminne, som det heter, og ha hjemmehavn i Son. I disse dager rustes hun opp av en gjeng frivillige til jubileet og til nok en sommer på vannet. Men hva vet vi om "Sallys" 100-årige liv, egentlig?
"Sallys" liv
Jac. M. Iversen hadde "Sally III" selv den første sommeren. Det året vant hun blant annet Sägelsällskapet Æolus ærespris i Göteborg og fikk en sølvpokal. Året etter solgte han båten til Einar With i Kristiania. Vi vet at han hadde "Sally" frem til 1923 og da under navnet "Lisbeth". Etter det forsvinner båten for oss i noen år, men så dukker hun opp igjen i Sverige i 1926 under navnet "Måsungen". I dag kjenner vi 11 forskjellige svenske eiere av "Måsungen".
I 1995 ble båten «gjenfunnet» i Sölvesborg, på sørøstkysten av Sverige. Det var faktisk Axel Iversen, en av sønnene til Jac. M. Iversen, som tipset kystlaget i Son om båten. I 1996 ble "Måsungen" kjøpt tilbake til Son av Sallys venner og fikk igjen sitt opprinnelige navn "Sally III". Det tok et par år før restaureringen var helt klar, men i mai 1998 var hun ship shape og ble sjøsatt i sin nye og gamle hjemmehavn.
Siden 2013 har "Sally III" vært en del av Oslofjordmuseets båtsamling.