Nødvendig restaurering
Etter noen år på land med lite stell, trengte "Sally III" sårt en oppussing, både for å skinne under jubileet og, ikke minst, for å kunne sjøsettes igjen. Høsten 2020 inngikk Oslofjordmuseet og Soon Water Kystlag en samarbeidsavtale der målet er å bevare "Sally III" som et flytende kulturminne med hjemmehavn i Son. Sammen ble vi også enige om å lage i stand en fest for jubilanten der lokalmiljøet i Son ville være de selvfølgelige gjestene. Drivkreftene i dette arbeidet er først og fremst de frivillige i Soon Water kystlag. Som "Sallys" fanebærere er det særlig Anstein Spone og Terje Mathisen som må trekkes frem. De gjør en kjempeinnsats og legger ned mange frivillige arbeidstimer på båten.
Med istandsettingen, sjøsettingen og feiringen av "Sally III", er hovedmålet å skape et lokalt engasjement for båten. Den er et flott utgangspunkt for å fortelle om Sons rike kystkultur. I Son var og er det et yrende maritimt liv. I første del av 1900-tallet var det for eksempel omkring 70 båtbyggere i dette lille lokalsamfunnet. "Sally" er bare en av mange båter som ble bygget her i løpet av denne perioden.
Fremme lokal kompetanse
Gjennom bevaringsarbeidet ønsket vi også å fremme lokal kompetanse innen praktisk bevaringshåndverk. I løpet av restaureringsperioden kunne publikum følge arbeidet på nært hold frem mot sjøsettingen og feiring av hundreåringen. Med dette synlige arbeidet kunne nye og gjerne yngre generasjoner la seg inspirere av fartøyvernet. Det er viktig for at vi skal kunne opprettholde et levende fartøyvern i Norge generelt og i Son spesielt.
Historikk
Vinteren 1920/1921 ble "Sally III" bygget i sentrum av Son, på båtbyggeriet til Jac. M. Iversen som lå et lite steinkast fra bryggekanten. Den første sommeren brukte Iversen båten selv. Blant annet vant han Sägelsällskapet Æolus ærespris i Göteborg med "Sally" og fikk en sølvpokal. Året etter solgte han båten til Einar With i Kristiania. Vi vet at han hadde "Sally" frem til 1923 og da under navnet "Lisbeth". Etter det forsvinner båten for oss i noen år, men så dukker hun opp igjen i Sverige i 1926 under navnet "Måsungen". I dag kjenner vi 11 forskjellige svenske eiere av "Måsungen".
I 1995 ble båten «gjenfunnet» i Sölvesborg, på sørøstkysten av Sverige. Det var faktisk Axel Iversen, en av sønnene til Jac. M. Iversen, som tipset kystlaget i Son om båten. I 1996 ble "Måsungen" kjøpt tilbake til Son av Sallys venner og fikk igjen sitt opprinnelige navn "Sally III". Det tok et par år før restaureringen var helt klar, men i mai 1998 var hun ship shape og ble sjøsatt i sin nye og gamle hjemmehavn.
I 2013 ble "Sally III" overført til Oslofjordmuseets båtsamling.
Seilareal 30 kvm
Største lengde 12 m
Lengde vannlinje 7,65 m
Største bredde 1,65 m
Dyptgående 1,35 m
Deplasement 2,43 tonn
Kjølvekt 1,2 tonn bly
Skrogmateriale Mahogni