Hva slags emballasje skal vi bruke? Noen innpakningsmaterialer akselerere nedbryting, mens andre bremser den.
Emballasje for bevaringsverdige objekter
Til kortvarig bruk, som for eksempel flytting, er det ikke like viktig hva man velger.
Men til langtidsoppbevaring på museet, er vi nøye med hva vi velger. Vi ser etter pakkematerialer som er av arkivkvalitet. Det vil si at de er kjemisk stabile, ikke avgir skadelige gasser og syrer, eller har unødvendige tilsetningsstoffer.
Det er særlig primæremballasjen som er viktig. Det vil si der bevaringsobjektet er i fysisk nærkontakt, eller lukket inne i tett emballasje uten utlufting.
I museet bruker vi for eksempel:
- Syrefritt omslagspapir, silkepapir og papp
- Hvis fotografier skal være synlige gjennom pakkematerialet: polyesterlommer av arkivkvalitet
- Tyvek (pustende duk av polyetylen) til innpakking. Eller ubleket, vasket bomullstøy
- Skummaterialer av polyeten/polyetylen, som Ethafoam (som bl.a. finnes i vanlig parkettunderlag) eller Plastazote
Materialer vi kun bruker for kortvarig oppbevaring eller flytting:
- Vanlig papir og pappesker, som kan være syreholdig
- Bobleplast – med boblene ut
- Vanlig skumplast (polyuretan)
- Isopor
- Ull
- Trekasser
Materialer vi unngår å bruke:
- Avispapir
- Farget silkepapir eller annet farget papir
- Tekstiler som kan tenkes å farge av
- Bomullsvatt
- PVC