<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Uthuset på Stein skole

Fra utedo til kafè Gyllenlakk

  • Lek på låvebroa, Stein skole. Bildet er trolig fra slutten av 1940-tallet og er tatt av den engelske fotografen Roger Wood (1920 – 2005). (Foto/Photo)
    Lek på låvebroa, Stein skole. Bildet er trolig fra slutten av 1940-tallet og er tatt av den engelske fotografen Roger Wood (1920 – 2005).

Stein skole i Nes er fra 1912. Til skolen hørte også låve og fjøs.

Låven var av tradisjonell type med låvebro midt på langsiden og med et fjøs i mur sammenbygd med låven. Meningen var at læreren skulle spe på lærerlønna med gårdsbruket.

Låven ble revet, trolig på slutten av 60-tallet, men fjøset i teglstein fikk stå.

Inntil fjøset ble det reist et enkelt hus i bindingsverk med utedoer og bod som erstatning for et eldre bygg med utedoer som sto på skoleplassen tidligere.

Prosjektet

  • Uthus med utedoer og redskapsbod sammenbygd med det opprinnelige teglsteinsfjøset. Døra i gavlen fører inn til en gjødselrenne med tilgang til utedoene. Foto Berit Anderson, MiA. (Foto/Photo)
    Uthus med utedoer og redskapsbod sammenbygd med det opprinnelige teglsteinsfjøset. Døra i gavlen fører inn til en gjødselrenne med tilgang til utedoene. Foto Berit Anderson, MiA.

MiA og Nes kommune har samarbeidet om et servicebygg for Nes samlinger med bedre toalettforhold, kafé og utstillingsarealer. Arkitektkontoret Pir 2 var med i startfasen og utarbeidet tegninger til rammesøknaden til Nes kommune. Etter at kommunen i desember 2013 ga utslippstillatelse for kloakk til tett tank, kunne byggearbeidene starte våren 2014. Det ble dannet en arbeidsgruppe for prosjektering og gjennomføring av arbeidet. Den besto av Anders Myrvang Nes kommune, Berit Anderson MiA – Museene i Akershus og Anne Gunn Duenger Nes samlinger/MiA.

  • Underveis i byggeprosessen. Toaletter og rampe på plass som sikrer alle adgang til toalettene og kafeen. Døra i gavlen fører til et nytt kombinert lager-, teknisk rom og bøttekott. Fasaden på fjøset er uendret. Foto: Berit Anderson, MiA. (Foto/Photo)
    Underveis i byggeprosessen. Toaletter og rampe på plass som sikrer alle adgang til toalettene og kafeen. Døra i gavlen fører til et nytt kombinert lager-, teknisk rom og bøttekott. Fasaden på fjøset er uendret. Foto: Berit Anderson, MiA.

Våre ønsker for det nye huset var mange og øverst sto nye toaletter tilgjengelig for alle. Dessuten ønsket vi å ta fjøset i bruk til kunstutstillinger og boden til kaffeservering. Navnet på kafeen kom raskt på plass – kafé Gyllenlakk til ære for Henrik Wergeland som er skolens åndelige inspirator. Det tilgjengelige kaféarealet var begrenset og ønske om å utvide arealet med et glassbygg var også med fra starten.

  •  (Foto/Photo)

Finansieringen gikk trådt i starten. MiA ga midler til graving av ny kloakkledning, men alle søknader eksternt resulterte i avslag. Nes kommune kom på banen med midler, og arbeidet startet opp i 2014. Til sesongåpning i 2016 var toaletter, kafé og kjøkkenfasiliteter tilgjengelig for publikum og med Nicky Deavin-Myhre som driver av kafeen, ble den en umiddelbar suksess. Galleriet var det siste som ble ferdigstilt. Sommeren 2017 ble galleriet tatt i bruk med en godt besøkt utstilling av Haakon Engelsen.

  • En kikk inn i galleriet fra kafeen. Malerier av Haakon Engelsen på veggen. Foto: Øivind Möller Bakken, MiA. (Foto/Photo)
    En kikk inn i galleriet fra kafeen. Malerier av Haakon Engelsen på veggen. Foto: Øivind Möller Bakken, MiA.

MiA kontaktet i startfasen Akershus fylkeskommune for innhenting av synspunkter på ny bruk av bygningen. Bygningsmessig og historisk er fjøset kjernen i uthuset. Fylkeskommunen hadde ingen innvendinger til ny bruk av bygget. Prinsippet om et så lite inngrep som mulig i bygningen har vært førende gjennom hele byggeprosessen. Dessuten skal det være lett å se hva som er ny- og hva som er gammel del av bygget. 

Fjøset var det rommet som krevde størst innsats. Gulvoveflaten besto av en blanding av subus og betong. Murveggene, opprinnelig kalket, var overmalt med ulike lag av maling som i store partier var flasset helt ned til underlaget. Gulvet ble avrettet og flislagt. Det er lagt varmekabler i gulvet med varmestyring for å få et stabilt klima i galleriet. All gammel maling ble fjernet fra veggene. De ble pusset på nytt og malt med diffusjonsåpen silikatmaling. De gamle hvitmalte jernbjelkene i taket ble rengjort for rust, men fikk ellers stå urørt. Takbordene er originale. Halve taket har hvitkalkede bord mens resten av taket har rødmalte takbord, trolig gjenbruk fra den revne låven. Bortsett fra forsiktig rensing og rengjøring er innvendig tak i galleriet det originale.

  •  (Foto/Photo)

Toten bygg og anlegg – senere Betonmast har vært utførende for de bygningsmessige arbeidene. EDA Elektro Data Romerike for det elektriske. Murerne Øivind Andersen og Tore Skaret utførte alt av murarbeid i fjøset og malermester Buer sto for overflatebehandling av vegger inne og delvis ute. Fagarbeidere i kommunen, MiA og Stein Skoles Venner gjorde også en innsats under byggeperioden.

Da bygget var ferdig, var kassen tom. Et budsjett for innredning manglet. Stoler og bord ble innhentet fra mange kanter eller gitt museet som gave. Serveringsdisken er gjenbruk av gamle utstillingsmontre og diskeplaten er rimeligste variant av bygg-kryssfinerplate. Neste og siste etappe i byggeprosessen blir å få på plass en serveringsdisk med riktig arbeidshøyde for ansatte og plass til fryseskap og hyller under benkeplaten for oppbevaring.

Berit Anderson, konservator NMF/Interiørarkitekt MNIL, Museumstjenesten i MiA.

Den 10.12.2019