Forskningsprosjekt om urbanisering i Akershus

Akershus fylke har gjennom århundrene vært utsatt og blitt preget av urbaniserende prosesser. Viktige momenter i urbaniseringen er markedsplasser , arbeidsplasser som ikke er knyttet til primærnæringene, tett bebyggelse og en identitet eller livsform som skiller seg fra den rurale.

Trelasthandelen og jernverkene fra 1500-tallet til 1800-tallet, brakte utstrakt kontakt og påvirkning med byer som Amsterdam og London til Akershus. Viktige utskipningshavner for trelast og jern var for eksempel Son hvor nederlandske handelsmenn hentet tømmer, Oslo med de store bordtomtene i Bjørvika og Sandvika hvor jernmalm ble losset og jernvarer ble skipet ut. 

Også nasjonale prosesser har preget vårt fylke. Byen Oslo har fungert som markedsplass for varer fra omlandet og som produksjonssted for varer som ikke var en del av selvforsyningen på bygdene. Byen Oslo var også et sentralt sted for offentlige myndigheter, særlig etter at den ble hovedstad i 1814. Så sterk har urbaniseringen i Oslo vært at den har lagt under seg deler av Akershus, med den foreløpig siste innlemmingen av Aker herred i 1948. I dag har vi en ny diskusjon om behovet for å utvide Oslo på bekostning av Akershus.

Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet har kanskje satt det sterkeste preget på fylket vårt. Behovet for arbeidskraft i industribedriftene i Oslo skaffet arbeidsplasser til befolkningen i Akershus. Mange flyttet til byen, mens andre pendlet med de nye jernbanene. Industrialiseringen skapte også urbane område i Akershus, i tillegg til tettsteder rundt sentrale jernbanestasjoner. Her ble det tett mellom husene, mange hadde arbeidsoppgaver som ikke innebar matproduksjon og sentrale offentlige tjenester var med å forsterke urbaniseringen.

I etterkrigstiden har denne utviklingen «eksplodert». Hele Akershus er preget av boligområder uten arbeidsplasser. Presset på dyrket mark er stort. Veier og jernbaner krysser landskapet i stadig større omfang. Befolkningsøkningen forsterker urbaniseringen og i tillegg til basisbehov som tak over hodet og en jobb å gå til, har vi behov for rekreasjon og underholdning, private og offentlige tjenester. Disse lokaliseres gjerne i tettsteder og byene våre, som igjen vokser i omfang og antall.

Hvordan oppleves urbaniseringen for dem som bor i fylket vårt? Hvordan blir landskapet vårt seende ut? Hvordan bruker vi byer og tettsteder og ikke minst hvordan forholder vi oss til Oslo? Dette er sentrale spørsmål som skal belyses gjennom prosjektet. I flere detaljstudier søker vi å vise hvordan urbaniseringen preger Akershus rent fysisk gjennom endringer i arkitektur og infrastruktur. Vi vil også vise hvordan vi bruker landskapet for eksempel gjennom overgangen fra landbruk til hagebruk. Vi har tettsteder som har mistet sin funksjon og blitt «av-urbanisert», mens nye steder vokser fram. Hva fremmer den ene utviklingen  og hva er drivkreftene bak den andre? Hvordan ser beboerne i Akershus på seg selv, har de en urban livsstil eller har de en rural livsform? Hva konstituerer den ene og hva den andre?

Kari Amundsen,  avdelingsdirektør, konservator NMF