"Eidsvollmennenes" arbeid med Grunnloven har blitt stående som en av de viktigste bærebjelkene i fortellingen om det morderne Norge. Mindre kjent, men på mange måter like viktig, er arbeidet til en rekke kvinner fra Akershus fylke der Grunnloven ble til.
I forbindelse med Stemmerettsjubileet har museet derfor valgt å sette fokus på noen av kvinnene som har bidratt til å gjøre innholdet i Grunnloven av 1814 til allmenn politisk virkelighet. Otte av disse kvinnene kan du lære mer om i dette heftet. Ikke alle er kjente, men alle er verdt å bli kjent med.
Det har vært et poeng å markere det store og omfattende engasjement for å forbedre kvinners livsvilkår som preger akershuskvinnene. Det er ikke mange tiår siden det var svært uvanlig for kvinner å stå frem og engasjere seg i samfunnsdebatten.
Blant de som har tort å være synlige er Hulda Garborg som gjorde seg bemerket som aktiv nasjonsbygger gjennom et banebrytende arbeid i det politiske kulturlivet. Cecilie Thorsen Krog som ble Norges første kvinnelige student tidlig på 1900-tallet. Berit Ås med sin rolle i "kvinnekuppet" i Asker på 1970-tallet og identifisering av hersketeknikkene og tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt har bidratt til en styrking av menns rolle som omsorgspersoner gjennom utvidet rett til pappapermisjon.
Forbedringer av kvinners kår på mikroplan er kjempet fram av utallige "navnløse" ildsjeler som har stått på for oppbygging av kvinnefora og frivillige organisasjoner. Kvinner som "Søster Mathilde" Philips, stortingsrepresentant Liv Østlie, jordmor Aagot Jacobsen, og familieoverhodet Klara Emilie Ottesen er hverdagsheltinner. De har blant annet stått på for innlagt vann og tekniske forbedringer for småkårskvinner, og arbeidet hardt som helsearbeidere og omsorgspersoner.
Vi håper at du lar deg inspirere av disse tøffe kvinnene med sterke røster.
Kjersti Lillebø, avdelingsdirektør