Arkivet til SAS Norge

Høsten 2022 tok SAS-museet kontakt med MiA for å få bistand med sitt arkiv. Det resulterte i en søknad om arkivutviklingsmidler høsten 2023, og gledelig mottok prosjektet midler! Arbeidet med ordning, katalogisering og tilgjengeliggjøring av arkivet fra SAS Norge har nå startet opp. MiA og SAS-museet har inngått en samarbeidsavtale om konsulentbistand for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet er i tråd med Bevarings- og samhandlingsplan for privatarkiv Akershus 2019-2025. Arkivet anses å ha nasjonal og internasjonal verdi som omhandler luftfartshistorie perioden 1933 til ca. 2000. Arkivet utgjør om lag 70 hyllemeter.

Det norske luftfartsselskap (DNL) og Scandinavian Airlines System (SAS) har vært sentrale i oppbygningen av norsk og skandinavisk luftfart og hatt betydning for norsk samferdselshistorie. Samferdsel er viktig i et langstrakt land som Norge. Etter andre verdenskrig skjøt utviklingen av raskere transportmidler fart. Flytransport hadde gjort sitt inntog i årene før krigen og ble en viktig brikke i oppbyggingen av infrastrukturen i Norge etter 1945. Post skulle hurtig frem og kommunikasjon mellom mennesker og etater var viktig i gjenreisningen.

Arkivet etter SAS Norge er i dag oppbevart på SAS-museet og utgjør om lag 70 hyllemeter med uordnet dokumentarkiv. Dokumentene består både av styreprotokoller, regnskap, sakarkiv med mer. Det inneholder blant annet brevkorrespondanse mellom norske og utenlandske myndigheter under krigen. Samt alle stiftelsesdokumenter og styreprotokoller fra starten av SAS. Videre finnes det originale bokmanuskripter, personlige arkiv fra nøkkelpersoner i SAS, bl.a. 8 arkivesker med Jens Chr. Hauges personlige arkiv. Arkivet inneholder også all informasjon om Braathens versus SAS fra 1947, samt plantegninger for bygg og hangarer.  Arkivet vil trolig anses som sentralt til bruk i forskning og formidling i fremtiden. I tillegg finnes det også plakater, foto, audiovisuelt materiale og fly manualer.

Det Norske Luftfartselskap Fred Olsen (DNL) ble stiftet i 1933 og i de første årene drev selskapet tilbringertjeneste til Gressholmen sjøflyhavn. I 1935 anskaffet selskapet sine første fly; en Junkers W 34 som ble registrert i Norges luftfartøyregister den 1. juni 1935 fikk kjennetegnet LN-DAB. Flyet ble døpt «Ternen» og satt inn på en postrute mellom Oslo og København via Gøteborg, og et større Junkers Ju 52 sjøfly med kjennetegn LN-DAE som fikk navnet «Havørn». 

I juni 1936 åpnet DNL en sommerrute mellom Bergen og Tromsø med flyvninger tre ganger i uken. Turen hadde underveis stopp i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. DNL opererte kystruten sommersesongen 1936 – 1939, frem til okkupasjonen av Norge i 1940. 

I 1936 signerte selskapet en avtale med Pan American World Airways om en felles Atlanterhavsrute. Etter en stans mens krigshandlingene pågikk ble det gjenopptatt en midlertidig kystrute med norske passasjerer og norsk post frem til høsten 1941. I 1940-1941 ble Nord-Norge ruten også for første gang fløyet om vinteren. I etterkant av krigen ble selskapet reorganisert og stiftet på nytt den 2. juli 1946. Selskapet hadde da ruter både til Nord-Norge og flere europeiske byer.

Den 1. august 1946 ble SAS verdens første multinasjonale selskap: Det ble en samordning av driften til Det Danske Luftfartsselskap A/S (DDL), Det Norske Luftfartsselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. SAS første flyavgang var den 17 september 1946 med avgang fra Stockholm via Oslo til New York med en DC-4. Det ble arrangert en velkomstfest i New York på hotell Waldorf Astoria med taler av bl.a. FNs Generalsekretær Trygve Lie og New Yorks legendariske ordfører Fiorella La Guardia. Lydmaterialet på de originale seks 78 LP-platene finnes på SAS-museet og er digitalisert.

I 1948 gikk det svenske nasjonalflyselskapet AB Aerotransport – som hovedsakelig fokuserte på europeiske destinasjoner inn i samarbeidet. Dette førte til at SAS` virksomhet ble utvidet til å omfatte intraeuropeiske operasjoner. Disse ble operert under navnet European SAS (ESAS). Selskapet ble holdingsselskaper fra 1950 og fra 1996 og ble de omdannet til SAS Norge, SAS Sverige og SAS Danmark. Fra 2008 fikk flyselskapet en del økonomiske utfordringer. Statlige eierandeler var betydelige frem til 2018 da staten solgte seg ut. Det betyr at arkivene fra DNL og SAS er privatarkiv, men som har hatt tett samarbeid med det offentlige og kan slik sett sikre en helhetlig samfunnshukommelse.

Selskapet har også bidratt til innovasjon på flere andre områder. Blant annet ble de ledende innen polarnavigasjon og startet verdens første polarrute den 15 mars 1954. Selskapet var også første operatør av den franske flytypen «Caravelle», knapt foran Air France, og første større vestlige flyselskap som ansatte en kvinnelig pilot. Turi Widerøe ble ansatt i SAS høsten 1968 og fløy senere jetflytypen til flere destinasjoner i Europa.[1] SAS var også et av de første flyselskapene som tok i bruk et elektronisk booking-system i 1965. Under karismatiske Jan «Janne» Carlzons[2] storhetstid kåret bransjemagasinet Air Transport World SAS til verdens beste flyselskap i 2003.[3]

[1] SNL, Turi Widerøe, Turi Widerøe – Store norske leksikon (snl.no)

[1] NRK, https://www.nrk.no/norge/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas-1.14101833

[1] NRK, https://www.nrk.no/norge/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas-1.14101833