Hopp til hovedinnhold

Rotløs ungdom - fra samfunnsressurs til samfunnsproblem

På 1950-tallet inntraff det en markant endring i hvordan ungdom ble fremstilt i kommunale dokumenter. Fra å bli hyllet som nasjonens stolthet og styrke, ble de symboler på samfunnsproblemer og kulturelt forfall.

Førstekonservator NMF Camilla Hedvig Maartmann forsvarte 4. september 2020 sin doktoravhandling for graden ph.d. ved UIO Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

I sin avhandling Rotløs ungdom – en kulturhistorisk undersøkelse av hvordan femtitallets ungdom ble fremstilt og konstituert innenfor en kommunalpolitisk diskurs, viser Camilla Hedvig Maartmann hvordan det i Oslo kommune ble etablert en ny og problemorientert måte å omtale og fortolke etterkrigstidens ungdomsgenerasjon på. Denne brøt med tidligere forståelser av de unge som samfunnsressurs og nasjonens fremtidshåp. Mens ungdommen tidligere ble fremstilt som “sunne”, “sterke” og “prektige”, ble de på 1950-tallet omtalt som “rotløse” og “asosiale”. De ble anklaget for å drive formålsløst rundt på gata og danne bander som stjal biler og bedrev hærverk og bråk.

Oppfatningen var at Oslo hadde et ungdomsproblem som måtte løses gjennom målrettede kommunale tiltak. Et grunnleggende premiss i forståelsen av ungdomsproblemet var at det eksisterte en sammenheng mellom uregulert fritid og ungdommens problematferd. Det måtte derfor iverksettes tiltak som fikk ungdommen bort fra gata og inn i voksenstyrte institusjoner. Fritidsklubber er ett eksempel på nye virksomheter som ble opprettet for å imøtekomme kravet om regulert fritid. Med dette etablerte Oslo kommune en nyskapende ungdomspolitikk som kom til å bli retningsgivende for ungdomspolitiske tiltak frem mot i dag.

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 1