<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

"Nye" historiske peoner til Gamle Hvams plantesamling

  • Fra bedet på NMBU på Ås. Foto: MiA.
    Fra bedet på NMBU på Ås. Foto: MiA.

Etter to forberedende turer tidligere i år, har vi nå vært hos NMBU på Ås og hentet flere nye peonsorter til samlingen.  Helt nye er de ikke akkurat – i dokumenter knyttet til den tidligere forsøkshagen på Ås, ser det ut som at de har vært her i nærmere 90 år. Da passer det godt at de er kommet til Gamle Hvam for å inngå i det pågående arbeidet med å ivareta, forske på og formidle kunnskap om historiske peoner.

I Gamle Hvam Museums plantesamling står peonene i en særstilling. Paeonia-familien er en av samlingens satsingssområder når det kommer til forskning og innsamling. Silkepioner, Paeonia lactiflora  opptar allerede flere av bedene på Gamle Hvam. Men de mange ulike sortene med til tider subtile variasjoner, gjør studiet komplekst, nesten litt som detektivarbeid.

Skriftlige kilder i kombinasjon med plantene kan derfor gi gode innsikter. En beplantningsplan fra 1930 viser peonbedet på Ås, med den enkeltes plassering og antatt sortsnavn. En av pionene er trolig av sorten ‘Agida’, slik det oppgitt i beplantningsplanen.  Samtidig stemmer dagens plante godt overens  med en sort som ble solgt på planteskolen Olsens Enke i perioden 1915-1937. Den beskrives i deres plantekatalog som rød, rødfiolett eller fiolettrosa, halvfylt og med god vekst, middels tidlig. Andre beskrivelser har det vært vanskelig å finne. Sorten finnes fortsatt i den botaniske hagen i Tartu i Estland, ifølge internettsøk.

  • Beplantningsplanen fra 1930. Foto: MiA.
    Beplantningsplanen fra 1930. Foto: MiA.

Den kan være introdusert i markedet av en foredler ved navn Skeiviene i Litauen.  Carsten Burkhardts nettside «Web Project Paeonia» nevner foredleren Ona Skeiviene. Hun var tilknyttet den botaniske hagen i Vilnius og foredlet fram noen sorter fra 1947 og framover. ‘Agida’ var imidlertid med i vurderingene til  American Peony Society allerede i 1925, der den ble ansett som lite verdifull. Kanskje kom Ona Skeivene fra en familie av piondyrkere, og kanskje er det generasjonen før henne som foredlet fram ‘Agida’.

  • Knopp av ‘Agida’. Foto: MiA.
    Knopp av ‘Agida’. Foto: MiA.

‘Agida’ har en åpen, litt flat blomst med kronblad som bøyer seg lett innover. Formen kan variere fra tettfylt til halvfylt. ‘Agida’ har hvite arr, og den har alltid støvbærere, enten som en dusk i sentrum eller som en ring rundt sentrale kronblad.

  • Bildet over viser variasjonen i blomsterform hos ‘Agida’, fra tettfylt til halvfylt. Foto: MiA.
    Bildet over viser variasjonen i blomsterform hos ‘Agida’, fra tettfylt til halvfylt. Foto: MiA.

De nye sortene i samlingen gir nye muligheter for kunnskap. Sammen med kartleggingen av det skriftlige kildematerialet, bredder det arbeidet med samlingen og åpner opp for koblinger på tvers av tid og rom. Å plassere de inn i en historisk sammenlignende kontekst, gir flere muligheter for innsikt, noe som styrker plantesamlingen som helhet.