Hopp til hovedinnhold
Krepsemottak ved jernbanebrua på Bjørkelangen. Harald og Kristian Dammerud med kreps i klypene. Fotograf Anders Andersson. MiA-Museene i Akershus.

Fiske av ferskvannskreps

Har du kunnskap og historier du vil dele?

MiA - Museene i Akershus samler inn minner om fiske av ferskvannskreps. Krepsefiske var en gang en stor næring, men i dag er edelkrepsen truet av pest.

Det er samlet inn få minner fra denne virksomheten. MiA ønsker derfor fortellinger, fotografier og gjenstander fra krepsefiske og krepselaget.

Innsamling av minner

MiA - Museene i Akershus ønsker å samle inn fortellinger om fiske av ferskvannskreps. Det er viktig å ta vare på minner om en virksomhet som en gang var en stor næring spesielt i Aurskog-Høland området. I Aurskog- Høland finnes det i dag signalkreps fra Rødenessjøen i nord til Femsjøen i sør, mens det er edelkreps i Hemnessjøen, Setskog og nord for Bjørkelangen.

  • 1/1
  • Kommuneskilt Aurskog-Høland - Motiv kreps. Foto: MiA-Museene i Akershus.
    1/2
    Før kommunalreformen i 2020 var krepsen kommunevåpenet for Aurskog-Høland kommune. Noe som forteller om betydningen av krepsefiske i kommunen.
  • Flagg og klistermerker med Aurskog-Hølands kommunevåpen. MiA-Museene i Akershus, 2020.
    2/2
    Veiskiltet, kommunevåpenet, flagget og klistermerkene er samlet til MiAs samlinger i forbindelse med kommunereformen 2020. Alle foto: MIA-Museene i Akershus, 2020.

Bestanden av edelkreps

I dag er edelkrepsbestanden, som har vært i Norge siden 1700-tallet, truet. Haldenvassdraget har et godt kalkinnhold. Det er viktig for edelkrepsen som spiser organisk dødt materiale og bidrar til å hindre gjengroing. Krepsen trives med en PH verdi på ca 6,5 (nesten nøytralt).  

Krepsen bytter skal 1-7 ganger i året. Surhetsgraden i vannet påvirker evnen til kalsiumopptak, som igjen påvirker evnen til skallbytte.  Krepsen lagrer kalsium i kroppen (krepsesteiner) og bruker dette sammen med kalk fra vannet for å lage skall. Krepsebestanden kan derfor si noe om vannkvaliteten.

EDELKREPS

(Astacus, astacus): Kan bli 15 cm, vanligvis mindre. Klørne er ofte rødlige på undersiden. Den ble trolig satt ut i norske vann for om lag 300 år siden. Kreps er nattaktiv og oppholder seg mest i grunne områder og i strandsonen.

Foto: Wikipedia Commons

Det har vært stor tilbakegang av bestanden av ferskvannskreps.

Årsakene er:
• Vannkvalitet
• Forurensning
• Nedslamming av vann og bekker
• Fysiske inngrep i terrenget
• Overfiske

Signalkreps og krepsepest

Det er mye lettere for signalkrepsen å forflytte seg i de store innsjøene i sør, lengre nord er det flere hindre som demninger, fossefall og generelt brattere nedfall. Det er beregnet at signalkrepsen øker sin utbredelse med 100 til 300 meter årlig. Signalkrepsen er en trussel mot edelkrepsbestanden fordi den er bærer av krepsepest. Den bidrar derfor til at edelkrepsen blir utryddet.

Krepsepest, eggsporesoppen Aphanomyces astaci, spres fordi infisert kreps og fisk fungerer som vert for sykdommen. Signalkrepsen har utviklet immunforsvar mot eggsporensoppen. Krepsepest gir ikke sykdom på andre dyr eller mennesker. Den ble første gang oppdaget i Norge 1971. En smittet edelkreps får en ustabil, stolpret gange, kan vandre opp på land og dør etter få dager.

I Norge er fiske av edelkreps strengt regulert, mens det er forbudt å fiske signalkreps. Årsaken er blant annet at forurensede krepsetegner kan bidra til spredning av krepsepest. Det vil si at brukes en krepse tegne på signalkreps og deretter brukes i vann hvor det er edelkreps så er det fare for at krepsepesten overføres til friske vann. Det samme gjelder dersom samme båt, for eksempel en kano, eller en bøtte brukt i vann med krepsepest og så flyttes til et vann uten krepsepest.

SIGNALKREPS

(Pasifastacus leniusculus): Opprinnelig fra Amerika og oppdaget i Norge første gang i 2006 i Telemark. Kan bli 16-18 cm, vanligvis mindre. Glattere og brunere skall enn edelkrepsen. Har noe større klør i forhold til kroppsstørrelse. Har hvit flekk på klørne. Kannibalisme ved tette bestander og formerer seg formerer seg mer aggressivt enn edelkrepsen. Den er bærer av krepsepest.

Foto: Flicr, fotograf: Merike Linnamägi.

  • Yrkesfisker Paul Stensæter fisker kreps i Steinsfjorden på Ringerike i Buskerud. Fotograf Ole-Thorstein Ljøstad, 1976. Anno Norsk skogmuseum
    Yrkesfisker Paul Stensæter fisker kreps i Steinsfjorden på Ringerike i Buskerud. Fotograf Ole-Thorstein Ljøstad, 1976. Anno Norsk skogmuseum.

Tradisjonell krepsefiske

Krepsefiske ble gjerne utført av familier i felleskap, eller av ungdom. Fiske foregår om kvelden og natten, noe som påvirket nok opplevelsen. Å lyse etter kreps er en fangstmetode ellers benyttes også tegner. I etterkant av fiske ble det avholdt krepselag, ofte utendørs, med bål den krepsen ble kokt.

Eksport til Sverige

Kreps har lang tradisjon som mat i Sverige. Det foregikk derfor mye eksport dit fra blant annet Aurskog-Høland området. I 1930-årene ble det sendt opp til 25 kasser a 400 levende edelkreps pr dag når sesongen var på sist høyeste med Urskog Hølandsbanen. Krepsen ble pakket i pakk is og granbar. I årene 1950-60 tallet er krepsefangsten på sitt mest intense med store og rike fangster. Bare i 1966 ble 30 tonn eksportert av 40 tonn total fangst. I 1970 årene ble det anslått fangst på ca.7 tonn i Oslo og Akershus.

  • Bøtte med kreps. Fotograf: Dagbladet, 1958. Norsk Folkemuseum.
    1/2
    Bøtte med kreps. Fotograf: Dagbladet, 1958. Norsk Folkemuseum.
  • Mann som koker kreps. Fotograf: Dagbladet, 1957. Norsk Folkemuseum.
    2/2
    Mann som koker kreps. Fotograf: Dagbladet, 1957. Norsk Folkemuseum.

Vi trenger ditt minne

Det viser seg at det er samlet inn lite billedmateriale, gjenstander og fortellinger om krepsefiske og måltidet som ofte ble kalt «krepselag». 

 MiA ønsker å gjøre noe med det og vil først og fremst gjerne ha historier fra hele Akershus, men fortellinger om fiske og tradisjonene rundt fra områdene Østfold, Oslo, Buskerud og Innlandet er også av interesse. Har du deltatt i krepsefiske for eksempel i Sverige eller USA er det også av interesse. 

Både korte øyeblikk og lange fortellinger er interessant. Detaljer så vel som mer generell informasjon. Vi er interessert i alt! Også om du «bare» har deltatt i et krepseselskap, men ikke vært med på fiske. Materialet som samles inn, vil bli brukt i formidling og forskning.

Har du lyst til å fortelle om:

 Turen(e) da dere krepset edelkreps?
 Hvem var dere sammen med, hvor fisket dere kreps?
 Hadde dere krepsekort eller var dere invitert med noen?
 Hvordan bodde dere og levde dere under krepsefiske?
 Krepsefiske forgår ofte om natten, hvordan påvirket det livet disse dagene?
 Underholdende historier i nattemørket under fiske?
 Hvilke redskaper og utstyr dere brukte? Eide dere utstyret selv?
 Tjuvfiske (om du tør å fortelle om det…)
 Krepsemåltidet – finnes fortsatt krepsefesten?
 Har du fisket kreps i utlandet – hvor og hvordan foregikk det?
 Har du synspunkter om forvaltningen av kreps?

Kontakt

Du kan ta kontakt med oss for en samtale om emnet eller gå inn på nettsiden minner.no og lage en bruker her. Da kan du fylle inn din kunnskap og dine historier om krepsefiske og legge inn bilder. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med MiA-Aurskog-Høland bygdetun, Østfoldmuseene avd Haldenvassdragets Kanalmuseum og Utmarksforvaltningen.

Kontaktperson i MiA: Konservator NMF Katja Nicolaysen, katja.nicolaysen@mia.no

  • Krepseteine. Teina er cirka 13 centimeter høy. Utvendig har den vært trukket med et forholdsvis finmasket bomullsnett - maskenemåler cirka 15 X 15 millimeter når nettet strekkes. Dettet er bare delvis intakt. I botnen, under botnkrysset, men over nettveven er det påbundet en flat søkkestein ved hjelp av et kobbertrådbindsel. Fangståpningen har vært i den øvre enden, i den noenlunde kvadratiske rammeåpningen. Foto: Anno Norsk skogmuseum.
    1/1
    Krepseteine, lagd av yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982), som fanget kreps i Steinsfjorden, ei sidegrein av Tyrifjorden på Ringerike. Teina er formet som ei avkuttet kjegle. Skjelettet består av to ringer, lagd av einerkvister, forbundet med små granspiler. Teina er cirka 13 centimeter høy. Utvendig har den vært trukket med et forholdsvis finmasket bomullsnett - maskenemåler cirka 15 X 15 millimeter når nettet strekkes. Dettet er bare delvis intakt. Foto: Anno Norsk skogmuseum.

Litteratur

Elin Kollerud: Aurskog-Høland kommunes edelkrepsprosjekt 2012-2020 Utmarksforvaltningen Rapport 10, 2020.

Edelkrepsens rike. Ressurshefte til undervisningsopplegg i 6. trinn Utmarksforvaltningen.

Taugbøl, Trond. Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander. Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode. NINA Rapport 98.

Stein I. Johnsen, Børre K. Dervo og Kristian Lein: Økonomiske konsekvenser av edelkrepsfisket ved innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest. NINA Rapport 318.

Grethe Marie Toverud Rønning: «Man stikker bare hånden ned i vannet og griper dem over ryggen, en etter en, og putter dem i en sekk» Om grunneres rett til å fange kreps i 1960-årene. Masteroppgave i kulturhistorie, høsten 2005, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitet i Oslo

Wikipedia og Store norske leksikon

Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 1