Fiske av ferskvannskreps

MiA - Museene i Akershus ønsker å samle inn fortellinger om fiske av ferskvannskreps. Det er viktig å ta vare på minner om en virksomhet som en gang var en stor næring spesielt i Aurskog-Høland området. I Aurskog- Høland finnes det i dag signalkreps fra Rødenessjøen i nord til Femsjøen i sør, mens det er edelkreps i Hemnessjøen, Setskog og nord for Bjørkelangen.

• Send ditt minne

I dag er edelkrepsbestanden, som har vært i Norge siden 1700-tallet, truet. Haldenvassdraget har et godt kalkinnhold. Det er viktig for edelkrepsen som spiser organisk dødt materiale og bidrar til å hindre gjengroing. Krepsen trives med en PH verdi på ca 6,5 (nesten nøytralt).  

Krepsen bytter skal 1-7 ganger i året. Surhetsgraden i vannet påvirker evnen til kalsiumopptak, som igjen påvirker evnen til skallbytte.  Krepsen lagrer kalsium i kroppen (krepsesteiner) og bruker dette sammen med kalk fra vannet for å lage skall. Krepsebestanden kan derfor si noe om vannkvaliteten.

Det er mye lettere for signalkrepsen å forflytte seg i de store innsjøene i sør, lengre nord er det flere hindre som demninger, fossefall og generelt brattere nedfall. Det er beregnet at signalkrepsen øker sin utbredelse med 100 til 300 meter årlig. Signalkrepsen er en trussel mot edelkrepsbestanden fordi den er bærer av krepsepest. Den bidrar derfor til at edelkrepsen blir utryddet.

Krepsepest, eggsporesoppen Aphanomyces astaci, spres fordi infisert kreps og fisk fungerer som vert for sykdommen. Signalkrepsen har utviklet immunforsvar mot eggsporensoppen. Krepsepest gir ikke sykdom på andre dyr eller mennesker. Den ble første gang oppdaget i Norge 1971. En smittet edelkreps får en ustabil, stolpret gange, kan vandre opp på land og dør etter få dager.

I Norge er fiske av edelkreps strengt regulert, mens det er forbudt å fiske signalkreps. Årsaken er blant annet at forurensede krepsetegner kan bidra til spredning av krepsepest. Det vil si at brukes en krepse tegne på signalkreps og deretter brukes i vann hvor det er edelkreps så er det fare for at krepsepesten overføres til friske vann. Det samme gjelder dersom samme båt, for eksempel en kano, eller en bøtte brukt i vann med krepsepest og så flyttes til et vann uten krepsepest.

Kreps har lang tradisjon som mat i Sverige. Det foregikk derfor mye eksport dit fra blant annet Aurskog-Høland området. I 1930-årene ble det sendt opp til 25 kasser a 400 levende edelkreps pr dag når sesongen var på sist høyeste med Urskog Hølandsbanen. Krepsen ble pakket i pakk is og granbar. I årene 1950-60 tallet er krepsefangsten på sitt mest intense med store og rike fangster. Bare i 1966 ble 30 tonn eksportert av 40 tonn total fangst. I 1970 årene ble det anslått fangst på ca.7 tonn i Oslo og Akershus.

Det viser seg at det er samlet inn lite billedmateriale, gjenstander og fortellinger om krepsefiske og måltidet som ofte ble kalt «krepselag». 

 MiA ønsker å gjøre noe med det og vil først og fremst gjerne ha historier fra hele Akershus, men fortellinger om fiske og tradisjonene rundt fra områdene Østfold, Oslo, Buskerud og Innlandet er også av interesse. Har du deltatt i krepsefiske for eksempel i Sverige eller USA er det også av interesse. 

Både korte øyeblikk og lange fortellinger er interessant. Detaljer så vel som mer generell informasjon. Vi er interessert i alt! Også om du «bare» har deltatt i et krepseselskap, men ikke vært med på fiske. Materialet som samles inn, vil bli brukt i formidling og forskning.

Du kan ta kontakt med oss for en samtale om emnet eller gå inn på nettsiden minner.no og lage en bruker her. Da kan du fylle inn din kunnskap og dine historier om krepsefiske og legge inn bilder. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med MiA-Aurskog-Høland bygdetun, Østfoldmuseene avd Haldenvassdragets Kanalmuseum og Utmarksforvaltningen.

Kontaktperson i MiA: Konservator NMF Katja Nicolaysen, katja.nicolaysen@mia.no

• Minner.no

Elin Kollerud: Aurskog-Høland kommunes edelkrepsprosjekt 2012-2020 Utmarksforvaltningen Rapport 10, 2020.

Edelkrepsens rike. Ressurshefte til undervisningsopplegg i 6. trinn Utmarksforvaltningen.

Taugbøl, Trond. Effekter av kalking på forsuringsrammede krepsebestander. Overvåking av fem lokaliteter i Hedmark over en 10-15 års periode. NINA Rapport 98.

Stein I. Johnsen, Børre K. Dervo og Kristian Lein: Økonomiske konsekvenser av edelkrepsfisket ved innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest. NINA Rapport 318.

Grethe Marie Toverud Rønning: «Man stikker bare hånden ned i vannet og griper dem over ryggen, en etter en, og putter dem i en sekk» Om grunneres rett til å fange kreps i 1960-årene. Masteroppgave i kulturhistorie, høsten 2005, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitet i Oslo

Wikipedia og Store norske leksikon