MiA Museene i Akershus har flere vakre hager ved sine museumsavdelinger, og hagehistorie er et av våre satsningsområder. Dette heftet presenterer de skattene vi forvalter, fra det enkle anlegget ved Roald Amundsens hjem til det storslagne ved Linderud gård.
Noen av hagene forvaltes som kulturminner med klare føringer for hvordan de skal bevares. Disse har fått egne, selvstendige artikler. Andre er mer tilfeldige rester av det som en gang var, og de skjøttes ut fra en tanke om at de kanskje vil bli tilbakeført eller restaurert i framtida. Noen avdelinger består av bygninger som er tilflyttet, og der er omgivelsene formet ut fra en landskapsplan som gjenspeiler områdene de er flyttet fra.
Et friluftsmuseum er ikke komplett uten at bygningenes omgivelser får lov til å spille med i helheten. Hagen gir forankring til bygningene, og den er med på å fortelle en større historie enn det bygningene kan klare alene. Dessuten ser vi at hagens planter ofte kaller fram gode minner hos mange besøkende.
Det er viktig at museene engasjerer seg i arbeidet med å bevare gamle hager og hageplanter. De står i fare hver gang en hage skifter eier. Unge familier med barn trenger gjerne dobbel garasje og en lettstelt hage, og dermed lever tradisjonelle prydplanter og frodige hager et usikkert liv. Når disse unge menneskene blir eldre, kan de ergre seg over det de lot gå tapt. Da vil de sette pris på at planter og ideer kan gjenfinnes ved museene, som både har tatt vare på plantene og kunnskapen om hvordan de skal stelles.
Hardføre planter har den egenskap at de kan deles. De er museumsgjenstander som det kan bli flere av hvis de behandles på riktig måte. Dermed kan de gjeninnføres i hager der de har blitt borte, og til enhver tid vil de glede museenes besøkende.
Så senk skuldrene og finn roen i MiAs vakre hager!
Cecilie Øien Direktør Museene i Akershus