<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Meieriarkiver – et av MiAs fokusområder

MiA har gjennomført et fokusområde så langt innenfor arbeid med arkiv. Da ble arbeid med meieriarkiver valgt. Bakgrunnen for at meierier ble valgt var at det allerede fantes flere meieriarkiver i samlingen. I tillegg har meierivirksomheten en lang historie i Akershus. Prosjektet fikk støtte fra Norsk Kulturråd.

Ullensaker bygdesamling, som Ullensaker museum forvalter hadde flere meieriarkiver. Før prosjektet startet var disse arkivene delvis ordnet, men ikke registrert i ASTA og ikke publisert på arkivportalen. Follo museum, en annen avdeling av MiA, hadde også et meieriarkiv som heller ikke var ordnet.

Prosjektets mål var å ordne arkivene, registrere dem i ASTA og publisere dem på Arkivportalen. Det skulle også utformes en katalog med oversikt over meieriarkiver for Akershus som kunne brukes i skoleundervisning. Det skulle informeres utad slik at MiA fikk inn flere arkiver etter meierier. Det ga resultater og det kom inn flere arkiver.

Litt om katalogen

Etter å ha ferdigstilt arkivene fra meierier og fått publisert disse på arkivportalen ble det laget en katalog.

For å finne meieriarkivene se her. Bruk søkeord: meieri og oppbevaringssted: Akershusmuseet. 

I forbindelse med katalogarbeidet avdekket MiA at det fantes veldig mange artige bilder fra meierier i Akershus i MiAs fotosamling. Katalogen inneholder derfor mange spennende bilder som beskriver historien. Mange av disse bildene kan man finne på Digitalt museum.

Det ble også gjort et viktig arbeid med å søke opp meieriarkiver hos andre aktører i fylket. For det første har Riksarkivet og Statsarkivet meieriarkiver fra fylket. Videre er det noen biblioteker som har lokalhistoriske arkivsamlinger. Også her finnes noen meieriarkiver. Oversikt over det som var mulig å spore på dette tidspunktet finnes bakerst i katalogen. 

Prosjektet satte fokus på meieriarkiver og det har resultert i at MiA har fått tilbud om flere meieriarkiver enn det som var i samlingen før prosjektet begynte. Dette er en veldig positiv effekt.

Meierihistorie

Meieriene hadde sin glanstid i Akershus fra ca. 1900 og til 1950-tallet. I 1952 var det 60 meierier spredt rundt i Akershus fylke, de fleste på Romerike. I dag er det ingen igjen. 

Et meieri er et anlegg der melken blir tatt imot og videreforedlet til smør, ost og andre produkter. Imidlertid var oppstarten til de fleste meierier i Akershus ikke produksjonsanlegg, men snarere mottaks- og oppsamlingsstasjoner for melk. Deres oppgave var i hovedsak å forsyne hovedstaden med fersk melk til det daglige forbruket.

De aller første forsøk i Norge på meieri fant sted i Vestfold i 1830-årene. Hit kom de første sveitsere innhentet for å formidle meierifaget. Sveitserne hadde et solid rennomé for kompetanse om husdyr og foredling av råvarer. I 1856 ble det første andelsmeieriet etablert – på Tynset. Bak flere av meierietableringene, også i Akershus, sto organisasjonen Selskapet for Norges Vel. Det var en etablert organisasjon som blant annet ga lån til næringsvirksomhet. Sveitsere som ble innhentet til å arbeide i Norge bidro også til at husdyrhold fikk langt høyere status enn det tidligere hadde hatt.

Det første meieriet i Akershus var Nittedal ysteri, igangsatt i 1858. Meieriet produserte Norsk Gauda. Kvaliteten var ikke bra nok og meieriet ble derfor nedlagt allerede i 1867. Nannestad meieri, med inventaret fra Nittedal, ble etablert i 1864. Deretter ble det stadig etablert flere meierier i fylket.

I 1870 var det 8 meierier i Akershus, i 1890 var tallet 23 og i 1900 var det blitt 56. Årsaken til etableringen av meieriene – også utenfor Akershus – var sveitsernes kunnskap, internasjonal handel og landbrukets utvikling. Det foregikk en endring fra produksjon av melk for eget hushold til produksjon for de voksende byene. Akershus hadde først og fremst produsert korn, men her ble det etterhvert mer og mer konkurranse fra importert korn fra land rundt Svartehavet og fra USA. Dampskip og tog muliggjorde mer effektiv transport. Dermed måtte bøndene i Akershus tenke nytt. Kompetansen ble hevet –  agronomer ble ansatt. Disse reiste rundt og lærte
opp folk for å utnytte råvarene bedre.

Melkeomsetting

Enkelte meierier i Akershus hadde eget melkeutsalg i Oslo. Kløfta meieri (1897-1911) hadde for eksempel melkeutsalg i Seilduksgata og Algarheim meieri (1897-1918) hadde i Ebbelsgate.

Meieriene var ofte organisert som andelslag. Da var det lettere å forhandle priser. I 1872 ble Kristiania meieribolag etablert og mange av andelsmeieriene ble underavdelinger av dette eller mottaksstasjoner. Kristiania meieribolag tok imot melk direkte fra produsentene, fra egne meierier og fra samlestasjoner rundt i fylket. I 1909 ble Kristiania melkeforsyning etablert (kalt Melkeforsyningen). Mange meierier i Akershus, også i Ullensaker, ble med i denne organisasjonen. Disse to organisasjonene var  konkurrenter, men samarbeidet etter hvert tett. De ble grunnpilarene i Fellesmeieriet da det ble etablert i 1946.

Et meieri kunne periodevis fungere som produksjonsmeieri eller som melkemottak. Borgen meieri er et eksempel på dette. Meieriet ble etablert i 1886 og sendte frem til 1911 melk til Oslo. Fra 1922-1936 ble det produsert gauda ost, edamer ost, mysost og prim her. Etter 1936 ble Borgen meieri  igjen en ren mottaksstasjon.

Meieriene og melkemottakene førte med seg andre næringer som isskjæring.

Det ble etablert offentlig kontroll av melken fra 1898. Mange melkeutsalg ble lagt ned eller måtte moderniseres for å tilfredsstille kravene. I 1935 kom lov om næringsmiddelkontroll med egne forskrifter for melk og fløte.

Det var vanlig at melken ble solgt på flaske fra 1920-tallet. Før dette bruktes melkespann. Asker meieri var det første meieriet som tok i bruk mønekartonger – pappkartonger til melk. I 1967 ble pappkartong påbudt til melk.

Etter 2. verdenskrig ønsket myndighetene at melk- og kjøttproduksjonen skulle forøkes. Det resulterte i overproduksjon – spesielt av melk. På grunn av kanaliseringspolitikken ble melkeproduksjon flyttet til steder der det var vanskelig å dyrke korn. I Akershus ble det derfor i større grad produsert korn. I dag er det ingen meierier igjen i Akershus og det er bare et fåtall gårder som har melkekyr. De leverer melk til Tine meierier. Det som forbrukes i Oslo og Akershus av melk kommer fra andre steder i landet.