<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Fra Sørum til New Zealand

Arkivet etter Sørumsand Verksted

Arkivet etter Sørumsand Verksted er katalogisert og tilgjengeliggjort på Arkivportalen. Ordningen av arkivet etter Sørumsand Verksted er en del av prosjektet "Fra mekaniske verksteder til kjøpesenter og boliger - arkiv kan fortelle historien", som har fått støtte fra tidligere Skedsmo kommune og Sørum komme (nå Lillestrøm kommune) og utviklingsmidler fra Arkivverket i 2019. Prosjektet bidrar til at kunnskap om mekanisk industri i Norge tilgjengeliggjøres. 

Om bedriften

  •  (Foto/Photo)

Sørumsand Verksted ble etablert i 1903 av ingeniør Ingebret Bøhn, som blant annet hadde studert i Tyskland. Hovedproduktet var turbiner til vannkraftutbyggingen, og verkstedet ble et av landets ledende produsenter. I tillegg ble det produsert sagbruks- og mølleutstyr.

Arkivet inneholder bl.a. kundemapper, konstruksjonstegninger og korrespondanse vedrørende leveranser til kunder over hele landet.

Kværner kom inn på eiersiden da Bøhn døde i 1921. Fra 1955 var virksomheten datterselskap av Kværnerkonsernet med virksomhet rettet mot service, vedlikehold og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Fra 1970-tallet ble markedet bedre for mindre kraftverk og produksjonen ble gjenopptatt, med stort fokus på eksportmarkedet. Antall ansatte økte til 220 og montører fra Sørumsand reiste ut i hele verden, også til Australia og New Zealand.

Nedgangstider på slutten av 1980-tallet rammet bedriften hardt. Det ble foretatt en rekke fusjoneringer. Bedriften ble etter hvert solgt til General Electric (GE), og med det kom store oppgaver som ansvar for Pelton- og Francisturbiner. Dermed var verdensmarkedet igjen åpnet for Sørumsand-produkter. Dessverre var dette kortvarig. I 2005 la GE ned produksjonen og anlegget solgt til en Vestfoldbedrift Rainpower A/S.

  •  (Foto/Photo)

Smakebit fra arkivet

På 60-tallet var Sørumsand Verkstedet involvert i samarbeidet om Urskog-Hølandsbanens museum og i arkivet har vi en styreprotokoll for 1964-1965. Det oppstod en konflikt mellom de involverte partene (Sørumsand verksted, A/L Hølandsbanen, Urskog-Hølandsbanen-Museum) og samarbeidet lot seg ikke gjennomføre.

Dette er interessant fra et museumsperspektiv fordi en del av konflikten dreide seg om ulike syn på museets rolle og hvordan gjenstandene skal forvaltes. Sørumsand Verksted og Urskog-Hølandsbanen-Museum ønsket et mer tradisjonelt museum, beskrevet som et «dødt» museum, mens A/L Hølandsbanen ønsket å drive hobby- og attraksjonskjøring. Det var usikkerhet rundt sikkerhet, om materialet ville bli tatt forsvarlig hånd om og om konseptet med attraksjonskjøring i det hele tatt var levedyktig.

Tekst: Alvilde Mejlænder, Registrar. 

Publisert den 10.06.2021