<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Binders og stiftemaskin

Praktisk i samtid – håpløst i ettertid

Det ble spådd et papirløst samfunn med de digitale mediene. Men fortsatt finnes det mye papirdokumenter som det bør tas vare på. Når MiA får inn arkiv går mye av tiden til å fjerne «fy»objekter som binders og stifter på dokumenter. Hva med å tenke annerledes neste gang du skal holde papirer sammen?

Ja, nettopp bindersen som mange nordmenn har et godt forhold til, er et «fy» objekt i arkivene. Mange tenker at bindersen er en norsk oppfinnelse. Det er den imidlertid ikke. Den første patenten for å lage en variant av en binders ble utskrevet til amerikaneren Samuel B. Fay i 1867. Klemmen som Fay laget var tiltenkt brukt til merkelapper til tekstiler. Det kom fortløpende nye modeller og patenter i perioden 1898 til 1994. Den vanligste varianten ble produsert i England i 1890-årene. Denne ble imidlertid aldri patentert. Bindersen ble solgt under varemerket «The Gem».

Johan Vaaler (1866-1910) fra Aurskog i Akershus (flyttet siden til Kristiania) har tidligere fått æren av å finne opp bindersen. Han søkte patent på en liknende papirklemme i Tyskland i 1899 og fikk det i 1901. Samme år fikk han også patent i USA. Vaalers klemme kom imidlertid aldri i produksjon og var mindre funksjonell enn «The Gem». Mustad fabrikker begynte å produsere binders av gem-typen i 1928.

Bindersen fikk imidlertid stor status i Norge under den andre verdenskrig da den ble brukt som symbol for motstandsbevegelsen. Bindersen ble satt i jakkekragen og signaliserte samhold og protest mot okkupasjonsmakten. Det var studenter som høsten 1940 tok dette i bruk. Bindersen gikk fra å være en kontor rekvisitt til å bli et politisk emblem. Binderskampanjen til studentene skulle utløse en rekke liknende kampanjer og dessuten en rekke arrestasjoner.

Stiftemaskinen har ikke en like spennende historie, men ble patentert tidligere enn bindersen. Det var Sam Slocum som i 1841 fikk patent på den første maskinen som skjøt nåler inn i ett papir. Dette var grunnlaget for at den moderne stiftemaskinen ble produsert av selskapet Novelty Prod i 1866.

Uansett: Metall er ødeleggende for papir. Likeledes er lim. Derfor bør man unngå å bruke binderser, stifter og tape. Tape er  ekstra utfordrende å fjerne fra dokumenter. Fotografiene i denne artikkelen viser dere noen eksempler på hvordan metallet har bidratt til skader på papir. Kanskje er det da forståelig at det heller ikke finnes ringpermer i arkivet! Alt materialet som er sortert legges i syrefritt papir og syrefrie eller syrenøytrale esker. Har du lyst til å bidra til å få arkiver fortere publisert på arkivportalen? Fjern stifter og binderser!


Kilder:

Rohde, Lars En verdensberømt oppfinnelse fra Kristiania 2009 Byminner nr 4/2009 s.2-15

http://hvisvokser.com/article/staples-og-stiftemaskiner-verdens-oppfinnelser

https://no.wikipedia.org/wiki/Binders