Hopp til hovedinnhold

Havremelsgrøt

Skredmjølsgrøt, vassvelling, havremelsvelling eller havremelsgrøt, kjært barn har mange navn. Grøten var den vanligste matretten på Østlandet på 1800-tallet. I dag er man kanskje glad for at man ikke trenger å spise grøt til alle dagens måltider. Men gjør det gjerne en gang i blant! For med dagens gode melkvalitet kan en porsjon havremelsgrøt faktisk være en riktig god smaksopplevelse. Her får du oppskriften!

  • 1/1

På 1800-tallets Romerike var det vanlig å spise havremelsgrøt kokt på havremel og vann. Det var den mest brukte retten på Aurskog og Romerike, og ble spist både på storgårdene og på husmanssplassene. Romerike ble derfor kalt for vassvellingsbygdene av naboene i sør og vest, der grøten i stedet ble kokt på melk eller tynt øl. Som spottenavn over den store vellingsspisingen ble Romerikingene kalt for "vellingsvommen". Romerikingenes svar til dette var at vassvellingen hadde fødd flere enn den hadde slått i hjel, da den ikke ble brukt så rå og hard som i andre nærliggende bygder. 

Frem til 1900-tallet var det vanlig å spise grøt av et felles grøtfat. Alle hadde hver sin skje og spiste rett fra fatet. Det var vanlig å koke opp én stor porsjon med grøt om gangen. Denne ble spist varm til første måltid, senere kald med kokt melk over. 

Vassgrøt kokt på byggmel eller havre var vanlig å bruke som sendingsmat, i kombinasjon med finere og feitere grøt. Grøten ble da lagt lagvis med vassgrøt og rømmegrøt og pyntet med kanel, sukker og rosiner. 

I dag kjenner mange kanskje havregrøten og havremelsgrøten som en seig og limete masse uten særlig annen smak enn "sunt" og kanskje litt traust. Kunsten å lage en god havremelsgrøt ligger imidlertid i den korte koketiden, og ikke minst bruk av melk i stedet for vann. Jo fetere melken er, jo rundere smak får du også på grøten. Frister det å prøve? 

Havremelsgrøt

Oppskriften gir 1 porsjon

1 dl havremel, eller havregryn kjørt noen runder i en foodprosessor
2 dl valgfri melk, jo fetere, jo mer smakfull blir grøten
Litt salt
En liten neve rosiner

Topping: 

Kanel
Norske epler i biter

Kok opp havremel og melk under omrøring og la det småkoke noen få minutter til grøten tykner. Ha grøten over i en skål og topp med kanel og eplebiter. Til grøten smaker det godt med en god kopp te, et glass søt- eller surmelk. 

Som topping er det bare fantasien som setter grenser. Kanskje spotteordene ikke hadde vært like hyppig brukt på Romerike dersom man kunne servert grøten med disse alternativene? 

Tin frosne bær og rør inn litt sukker
Karamelliserte epler og nøtter
Hakkede nøtter
Yoghurt naturell og en liten skje honning
Tørket frukt
Sukker, kanel og smørøye

Velbekomme!


  • 1/1
    Tvare, kjevler og sleiver fra Lørenskog bygdemuseums samlinger.
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1