<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Slåttonna

Før var det vanlig å slå med ljå for å skaffe vinterfôr til dyrene. I nyere tid har slåmaskinen og rundballene tatt over, men vi på museet har fortsatt tradisjonen.

  • Hvamshaugen_blomstring_juni (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: MiA

Hva er slåttonn?

Slåttonn, eller slått, er en betegnelse på når bøndene slår graset. Dette skjer årlig, og bonden slår engvekster eller grønnfôr. Tradisjonelt er dette gjort med ljå: fra de eldste tider, til andre halvdel av 1800-tallet. I dag brukes slåmaskiner med knivstenger som går fram og tilbake.

Selv om det er mer tidkrevende å bruke ljå, har dette en fordel. Ved å bruke ljå beholder verdifulle gamle blomsterenger sitt biologiske mangfold. Først slår man med ljå, deretter kan graset bakketørke eller tørkes ved hjelp av hesjer. Når graset er tørt blir det fraktet til en tørr lagringsplass. Høyet, som det tørre graset kalles, blir deretter brukt som vinterfôr til gårdsdyrene. 

Redskap

Fordi slåttonna ble gjort med ljå, var det både tidkrevende og arbeidskrevende. Ljåen som ble brukt hade et skarpt blad, som kunne være smidd eller banket ut, og kort eller lang orv. Det var som regel menn som slo. Ljåen måtte brynes ofte for å være skarp nok. Kvinnene fulgte etter med rake.

​Et samlingspunkt

Ofte samlet mennesker seg rundt slåttonna. Husmenn, familie og venner hjalp til rundt på gårdene i nærområdet. Når slåttonna var ferdig ble det feiret med slåttegraut, rømmegrøt. Det hendte også at det oppsto søt musikk mellom unge kvinner og menn som var med i slåttonna.

Hvamshaugen

Hvamshaugen er det ei slåtteeng med et stort antall ulike vekster, insekter og sommerfugler. For å ta vare på dette må enga skjøttes etter gamle prinsipper. Blomstene må få blomstre og blomstre av. Etter 15. august var det på tide med slått. Dette er en tradisjon museet har drevet med i flere år. 

I år har vi slått med ljå, samlet avlingen med rive i ranker, og tørket graset til høy ved bakketørking. Med hjelp fra elever fra Hvam vgs ble høyet fraktet til Vesle-Hvam. Der blir det brukt som fôr til kaniner og sauer. 

Vi har fått god hjelp fra flere kanter, og det er flere som fortjener en takk. Slåtte-ekspert og biolog Kåre Homble har bidratt med stor kunnskap om biologisk mangfold, praktisk opplæring og tilstedeværelse gjennom slåttonna. Vi vil også takke elever fra Hvam Videregående som har hjulpet oss med å både slå, vende og kjøre bort høyet. 

  • Hvamshuagen2022Slått (Foto/Photo)
    1/3
    Foto: Juliane Dahl Smerud (Bilde 1 av 3)
  • HvamshaugenSlått2022 (Foto/Photo)
    2/3
    Foto: Juliane Dahl Smerud (Bilde 2 av 3)
  • HvamshaugenSlått2022 (Foto/Photo)
    3/3
    Foto: Juliane Dahl Smerud (Bilde 3 av 3)

Les gjerne denne veilederen fra Nibio for å lære mer om slåtteenger og skjøtsel av dem: