Hopp til hovedinnhold

Istandsetting av Svalgangsbygningen

Vi holder på å sette i stand museets eldste bygning, Svalgangsbygningen fra tidlig 1700-tall. Her kan du lese mer om hva vi jobber med.

  • Bildet viser Svalgangsbygningen bak to trær. Bygget er stort har en svalgang på ene siden. Bildet er tatt om sommeren. Bygget har torvtak.
    1/1
    Foto: Tom Jøran Bauer/MiA

Bakgrunn

Dendrokronologiske undersøkelser viser at Svalgangsbygningen ble bygget 1728-29. Da var den hovedbygning på en av Romerikes største gårder. Med to etasjer, sval langs den ene veggen og tegltak må den tydelig ha vist gårdens status. Bare første etasje var innredet, andre etasje ble brukt som lager. 

Rundt 1820 ble huset vi nå kaller Gulbygningen satt opp, og ble det nye hovedhuset. Svalgangsbygningen ble brukt som tjenerbolig. Den forfalt utover 1800-tallet, og rundt 1900 var den i svært dårlig stand. Den havnet via omveier på fylkets hender. 

Rundt 1910 skulle det bygges landbruksskole i Nes, og den unge arkitekten Arnstein Arneberg fikk oppdraget. Han forelsket seg i bygningene på Store Hvam, og var med på å organisere restaurering av Svalgangsbygningen. Han tok seg en del friheter da han satte bygningen i stand. Det ble satt inn en hel del nye vinduer, og mye materiale ble byttet ut. I andre etasje ble det innredet en festsal i nasjonalromantisk stil. For å få det høyt under taket i festsalen endret han takkonstruksjonen, fra åstak til sperretak. Det ble også lagt torvtak på huset, selv om det tidligere hadde hatt tegltak. 

Tegningen viser et åstak. Tegningen viser et sperretak.
3/2
Åstak til venstre, sperretak til høyre. Dette flytter vekten av taket fra tverrveggene til langveggene, og kan være noe av grunnen til setningsskadene vi ser.

Tunet på Store Hvam ble museum under navnet Gamle Hvam i 1913, og Svalgangsbygningen ble fredet i 1923 som en av de første profane bygningene i Norge. Svalgangsbygningen har vært et midtpunkt på museet siden, både som festlokale og med utstillinger av gamle gjenstander. 

Hvorfor satte vi i gang nå?

I 2019 skulle taket på Svalgangsbygningen vedlikeholdes, og reparasjoner av råteskader ble fullført i desember 2019. I løpet av arbeidene med taket ble det klart at også andre forhold ved bygningen burde undersøkes og vurderes. Det ble derfor bestilt en helhetlig rapport om bygningens tilstand. Rapporten peker blant annet på at veggene presses nedover og utover, noe som fører til at vinduer og dører står i spenn. Å bare gjøre noe med taket vil ikke løse disse problemene, og det ble tydelig at det var behov for en større istandsetting.

I 2021 bevilget Viken Fylkeskommune 4 millioner til vedlikehold på Gamle Hvam, og spesielt til Svalgangsbygningen. MiA fikk prosjektansvaret, og har startet arbeidet. Det er viktig å få oversikt over skader og årsakene til disse før man setter i gang tiltak, og disse undersøkelsene tar tid. 

Tilstandsrapporten fra våren 2020 anbefalte en undersøkelse av grunnforholdene på Gamle Hvam. Kulturrådet og Fylkeskommunen bevilget sikringsmidler til dette arbeidet, og NGI fikk oppdraget. NGIs rapport inneholdt gledelige nyheter. Gamle Hvam står på leire, og det er kvikkleire i området, men grunnen er stabil. Dermed kunne vi begynne med undersøkelser av grunnmur, kjellere og selve tømmerkonstruksjonen. 

  • Bildet viser Svalgangsbygningen med presening på taket.
    1/1
    Svalgangsbygningen etter at torvtaket var tatt av Mari Forberg/MiA

Hva skjedde i 2022?

Flytting av gjenstander

I Svalgangsbygningen sto det over 300 små og 70 store gjenstander. I tillegg sto det mange bord og benker i andre etasje. Dette måtte flyttes ut før istandsettingen kunne begynne, slik at de ikke ble ødelagt. De fleste gjenstandene ble flyttet til MiAs fellesmagasin i Fet, der det er gode forhold for dem. Før de kunne flyttes inn i magasinet, måtte de fryses, slik at eventuelle insekter døde. 

Alle gjenstandene ble forsvarlig rengjort, før de ble pakket inn og fraktet ut på et rullebånd. Deretter ble de satt inn i frysecontainere, der de først ble forsiktig varmet opp og deretter sjokkfryst. En del mindre gjenstander ble flyttet til andre steder på museet. De aller største gjenstandene, som alterskapet i Arnebergsalen, kunne ikke flyttes. Den ble derfor pakket inn og satt på hjul, slik at den ikke blir ødelagt.

Bildene viser prosessen, fra rengjøring og pakking, til frysing.  

  • Bildet viser gjenstander som blir trillet ut av bygget ved hjelp av en gjenstandstriller.
    1/7
  • Bildet viser en pall med gjenstander i. Traktoren står og skal løfte pallen.
    2/7
  • Bildet viser en lapp med et nummer, som henger på gjenstanden.
    3/7
  • Bildet viser gjenstander som står inne i en lastebil.
    4/7
  • Bildet viser en traktor som løfter gjenstander på pall inn i en lastebil.
    5/7
  • Bildet viser en pall med gjenstander på.
    6/7
  • Bildet viser en person som støvsuger et bord før flytting.
    7/7

"tak over tak"

Våren 2022 ble et stillas, av typen "tak over tak" satt opp. Det sikret at vi kan jobbe med bygget, samtidig som det er beskyttet mot elementene. 

Det er gjort grundige undersøkelser for å kunne forstå bygningen bedre – og dermed forstå hvorfor skadene har oppstått. Bygningen er skannet utvendig både med og uten panel, og deler av gulvene i begge etasjer er tatt opp. Panelet på østre og søndre vegg er fjernet, noe som gir verdifull informasjon om tømmerkassens tilstand. I tillegg ser vi spor etter tidligere endringer i bygget. For eksempel ser vi at det kan ha vært en ytterdør i bygningens sørøstre del. Det er også tydelig at trappa opp til andre etasje tidligere har vært rødmalt. Vi arbeider også med å finne gamle bilder og annen dokumentasjon av tidligere arbeid med bygget. I tillegg er huset 360-graders fotografert innvendig, og her kan du se resultatet.


  • Bildet viser nordveggen på Svalgangsbygningen.
    1/4
    Mari Forberg/MiA
  • Bildet viser nordveggen på Svalgangsbygningen. På bildet ser man at veggen er laftet. Foran den laftede veggen står et stilaset.
    2/4
    Mari Forberg/MiA
  • Bildet viser endene på laften.
    3/4
    Mari Forberg/MiA
  • Bildet viser ei ung jente som står under svalen på Svalgangsbygget. Taket blir holdt oppe av påler, og man er midt i et arbeid med å ta ned svalgangen.
    4/4
    Mari Forberg/MiA

Sommeren 2022 var det mulig for publikum å komme opp i stillaset, og se bygget på nært hold. I tillegg var det flere spesialomvisninger, der vi virkelig fikk gått i dybden. På Gamle Hvamsdagen 21. august holdt Vegard Røhme fra Akershus Bygningsvernsenter flere omvisninger om de tekniske aspektene ved restaureringen. I løpet av sommeren har vi plukket ned selve svalgangen, for å komme nærmere tømmerveggene. Ytterveggene er tilstandsvurdert, og 45 % hadde tilstanden "god", så det er en god del som må gjøres. 

Vi jobber også med å knytte til oss gode fagfolk, for å sikre kvaliteten i arbeidet. Dette hjelper oss når vi nå skal legge planer for selve istandsettingen av bygget. 

  • Bildet viser eksperter som befarer låven.
    1/1
    Fra fagseminaret vi arrangerte i august. Her er Norges beste på tre, mur og restaurering samlet. Foto: Mari Forberg/MiA

Hva skjer nå?

På slutten av 2022 bevilget Viken Fylkeskommune 7,5 millioner til istandsettingen i 2023. Disse pengene gjør det mulig å fortsette arbeidet med den vakre 1700-tallsbygningen. 

Vinteren 2023 gjennomførte vi en fagsamling på museet, med fokus på jekking og løft av Svalgangsbygningen. For å bytte tømmer i bygget er det tenkt at hele eller deler av bygget skal løftes. Da inviterte vi fageksperter fra hele landet. Vi fikk besøk av fagfolk fra Grendebygg AS, Nedre Jølster bilelag, Lillehammer Stillasutleie, Museene i Akershus og Viken fylkeskommune. Det var gode råd å få fra fagekspertene. 

Tømmeret vi skal bruke i istandsettingen er felt av Hvam videregående skole, i skogen som en gang var eid av Store Hvam. Det første tømmeret kom til museet i januar, og denne våren skal det barkes. Å barke betyr å ta av barken på stokken. Dette gjør vi på gamle måten med barkespade og øks. Det har blitt holdt barkekurs på museet, og vi inviterer gjester til å bli en del av historien til Gamle Hvam ved å hjelpe oss å barke. Etter at tømmeret har blitt barket skal det tørke før det er klart til å brukes. 

Samtidig som vi holder på med barking av tømmer, driver vi å flytter de siste gjenstandene ut av bygget. Dette er de større gjenstandene som ovner og senger. I utgangspunktet skulle ikke disse gjenstandene flyttes, men siden det er bestemt at gulvet skal tas opp gjør vi det! Vi tar opp gulvet for å få et tydeligere blikk på grunnen under bygget.

  • Bildet viser skoleelever som er på besøk og ser på låven.
    1/1
    Besøk fra tømrerlinja på Eidsvoll vgs

Er du interessert i å komme på besøk?

Vi viser gjerne fram til folk som er interessert i bygningsvern og håndverk, eller bare nysgjerrige på framdriften.

Vi har en nært samarbeid med Hvam vgs, og har også hatt andre skoleklasser innom fra flere trinn. Er du lærer, og har en klasse som vil lære om bygningsvern, restaurering, materialkvalitet eller andre temaer? 

Ta kontakt, så lager vi et opplegg som er tilpasset din gruppe.