Hopp til hovedinnhold
 /

Bygningene på Hvam

Den eldste av bygningene på Hvam er Svalgangsbygningen.

  • Bildet viser Svalgangsbygningen.
    1/1
 /

Bygningen ble satt opp mellom 1728 og 1729, og er betydelig større enn det som var vanlig på landsbygda på 1700-tallet. Dette viser at bøndene som bodde på Hvam var velstående.

Navnet på bygningen kommer fra den overbygde gangen på utsiden av bygningen, med dører som leder inn til hver rom. Dette omtales som en svalgang.

  • Bildet viser inne i svalen på Svalgangsbygningen.
    1/1
 /

Det yngste huset på tunet er Gulbygningen, som sto ferdig i 1820. Bygget tok da over rollen som hovedhus på gården. Her flyttet storbonden inn, mens tjenestefolket ble værende igjen i Svalgangsbygningen.

  • Bildet viser Gulbygningen fra siden. Tuntreet står litt i veien, men solen skinner gjennom og lyser opp.
    1/1
    Foto: Tom Jøran Bauer/MiA

Ut over 1800-tallet forfalt Svalgangsbygningen. Slik sto den helt frem til 1910, da restaurering ble satt i gang. Etter hvert ble bygningen museum. 

  • Bildet viser Svalgangsbygningen som forfalt i 1909.
    1/1

I Gulbygningen finner du i dag landhandel og kafé.

  • Bildet viser en ung kvinne som står bak et gammel kassesystem. Hun ordner med drops. Bak kvinnen henger det mange eldre gjenstander som man hadde i landhandlere før i tiden.
    1/1
    Foto: Markus Bratlie
 /

Bryggerhuset er det eneste av bygningene på hovedtunet som er flyttet til museet. Slike bygg fungerte ofte som grovkjøkken, og kunne blant annet brukes til slakt og steking av flatbrød. I tillegg til grovkjøkken finner vi også en drengestue i dette bygget. 

  • Bildet viser bryggerhuset. Huset er laftet og har torv tak.
    1/1

I midten av tunet finner vi stabburet, eller bua som de sier i Nes.

  • Bildet viser stabburet som gjemmer seg bak et tre.
    1/1
    Foto: Tom Jøran Bauer/MiA

Bua er fra andre halvdel av 1700-tallet, og er i likhet med de andre bygningene på tunet langt større enn det som var vanlig på landsbygda på denne tiden. Dette kommer av at landområdene som tilhørte gården ga store kornavlinger. Derfor hadde bonden på Hvam behov for ei stor bu.

 /

Stallen, låven og fjøset var gårdens uthus. I stallen og fjøset sto det hester og kyr, og på låven ble det lagret høy. 

Uthusene er bygd sammen i mønet, noe som danner ei rundkjøring som blant annet gjorde innkjøring av høy enklere – man trengte ikke å snu og vende kjerrer og vogner inne på låven.

  • Bildet viser stallen på Gamle Hvam.
    1/1

Stallen er fra 1700-tallet. Hesten var svært viktig for det daglige arbeidet på gården, og ble høyt verdsatt. Spiltauene i stallen er et tegn på dette: endeveggene på spiltauerekkene er formet som en hest. 

  • Bildet viser innvendig i stallen.
    1/1
 /

Det yngste uthuset er fjøset, som ble bygget rundt år 1800. Fjøset er bygget i stein, og hadde rom for så mye som 50-60 kyr. Dette er nok et tegn på velstanden på Hvam.

  • Bildet viser et fjøs. Foran fjøset er det to store trær som delvis skjuler fjøset. Fjøset er brunt og hvitt.
    1/1
  • Bildet viser Svalgangsbygningen som titter frem bak et stort tun tre. Det er mye grønt på bildet på grunn av gress, tre og torvtak.
    1/1
    Tom Jøran Bauer/MiA
Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1