En husmann var en person som leide jord av en bonde. For denne jorda betalte han en avgift, enten i form av penger eller i form av arbeid, helst i onnene. I Nes og ellers på Romerike var arbeidsplikt det vanlige.

Husmannsvesenet i Norge oppsto på grunn av en sterk befolkningsøkning fra 1600-tallet og særlig i første halvdel av 1800-tallet. 

På de store gårdene på Romerike søkte man å unngå å dele gårdene i for mange, mindre bruk. Odels- og åsetesretten ga eldste sønn rett til å arve gården. De som ikke hadde en slik rett, eller kunne gifte seg til et bruk, måtte finne andre næringsveier. Slik vokste husmanns- og tjenerstanden. 

Før mekaniseringen av jordbruket, hadde gårdbrukerne stort behov for arbeidskraft. Husmennene var en viktig del av denne arbeidskraften, og utførte arbeid som betaling for plassen de fikk leie.

Husmannsplassene ble ofte anlagt i utkanten av gårdene, på mindre fruktbar og tungdrevet jord. Her måtte husmennene og deres familie jobbe hardt, i tillegg til pliktarbeidet på gården, for å få mat nok til alle.

Når husmannsbarna ble gamle nok (fra 10 til 15-årsalderen) begynte de å jobbe som tjenestefolk rundt om på gårdene. Kanskje ble de selv husmenn senere i livet. Mange endte sine liv som innerst eller fattiglemmer. Innerst er kort for "innesitter", som var en som leide rom hos en husmann. 

Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Dette fikk de først i 1898, med innførselen av den alminnelige stemmeretten for menn. Når dette skjedde hadde allerede antallet husmenn i Norge sunket betraktelig.

Eli Embrettsdatter ble født på Hvamshaugen i 1797. Hun giftet seg med Nils Amundsen i 1816. Året i forveien hadde Nils fått kontrakt på Hvamshaugen av Christen Holter, bonden på Store-Hvam. 

På Hvamshaugen drev Eli en liten butikk hvor hun solgte nødvendighetsartikler som tobakk, kaffe og sukker.

Eli var signekjerring, og det het seg at hun var flink til å helbrede sykdommer. Når hun hadde vært ute i et slikt ærend, skar hun "sykdommen" inn i rogna straks hun kom hjem. Samtidig mumlet hun besvergende:

Rogna fikk således overta sykdommen, og det ble derfor sykt og skrantet i mange år. Det er imidlertid lenge siden Eli sluttet med dette, og rogna hadde rukket å ta seg opp igjen da den dessverre ble offer for en høststorm tidlig på 1990-tallet. Sideskudd av den gamle rogna har imidlertid vokst opp.

I 1865 bor Eli Embretsdatter med en av sine sønner, Martin Nilsen, på Hvamshaugen. Sammen med de to bor Oline Nilsdatter og hennes to sønner, Ole f. 1846 og Anton f. 1858. Deres far er ikke Martin, men Elis sønn og Martins eldre bror Ole Nilsen Haugen. 

Ole er å finne på Store Hvam, hvor han bor og arbeider som gårdsfullmektig.

Hvamshaugen ble nedlagt som husmannsplass før 1890, og husene som stod der, er råtnet for lenge siden. Men vi finner fortsatt syrin, hegg og toppspirea som har spredt seg ved de gamle hustomtene der.

I 1930-årene ble det flyttet ned noen hus for å gjenskape den gamle husmannsplassen. Husene er fra tidligere plasser under Hvam og Lille-Hvam. Stua er fra Holtløkka, låven er flyttet fra Holsenga, og bua kommer fra Hilton. 

Kan man ikke gå fra Gamle Hvam?

Dessverre er brua over evja ødelagt, og stien er også vanskelig å se på grunn av hogst. For å få en finest mulig tur, er alternativet over å anbefale. 

Man kan også parkere ved golfbanen, og følge gangveien innover derifra. Da kommer man inn på jordet "Storbråtan". Husk å gå i kanten om det er sådd!