Kjona på Gamle Hvam kommer fra gården Funni. Den skal ha blitt bygd en gang i 1700-tallets andre halvdel. På 1930-tallet ble den først flytta til Hvam landbruksskole, og på 1980-tallet kom den til museet.
I kjona tørket man korn, malt og lin. I første etasje er det et ildsted, og i andre etasje lå det som skulle tørkes, enten på spiler eller på et klede av hestetagl og bust. Man kunne også kombinere spiler og klede.
Det skal ha blitt tørka malt til ølbrygging i kjona så seint som i 1903-1904.
Fordi man fyrte i kjona, var bygget utsatt for brann. Mange kjoner brente rett og slett opp. På grunn av dette var det vanlig at kjona stod et stykke unna de andre husa på gården.
På gammelnorsk het huset kylna, som trolig er avledet fra latinsk culina, som betyr kjøkken.
Betegnelsen finner vi første gang i Magnus Lagabøters landslov fra 1273. Der nevnes "kylnueldr", som noe som er nødvendig og derfor tillatt på gården.
Dessverre er kjona i dårlig forfatning. For å ta best mulig vare på den for ettertida, er det bestemt at den skal flyttes innendørs. Riksantikvaren har godkjent tiltaket, og kommunen har gitt tillatelse til flytting.
Hver stokk merkes nøye, og deretter skal bygget plukkes ned stokk for stokk. Hver stokk skal fraktes i en slags båre.
Bak stallen, i hjørnet på låven, er det et stort rom som er åpent fra bakke til tak. Her er det plass til hele kjona. Publikum skal få se bygget via låvekjøringa over stallen.
Dette grepet gjør at vi kan stoppe forvitringa av tømmeret og ta vare på kjona uten å bytte ut bygningsdeler.
