Flatbrød bakt av bygg eller havre, grøt, melkemat og litt saltet kjøtt og fisk var kostholdet for det store flertall av befolkningen fram til Napoleonskrigene (1809–1814). På grunn av klimaet kunne de ikke dyrke nok korn til eget bruk og måtte importere korn fra andre land, spesielt Danmark. 

Da kysten ble blokkert av engelske krigsskip 1809–1814 og det samtidig var dårlige år for jordbruket, ble mange tvunget til å tenke alternativt og begynte å dyrke poteter. Etter freden ble det igjen importert korn, og sammen med poteten ble det mer mat og flere fikk spise seg mette.

Samfunnsforskeren Eilert Sundt forteller at velling var mye brukt i Ullensaker på 1850-tallet. Det ble servert flere ganger om dagen og var en vesentlig del av kostholdet. Velling lages av vann og mel av havre og bygg som kokes og så tilsettes melk. Til vellingen serverte man flatbrød av havre.

Matmangel og dyrtid førte til underernæring hos mange. Hvalfett ble brukt i stedet for smør, og kjøpebrødet ble mørkere fordi en del av melet ble erstattet med for eksempel grovere mel og byggmel. 

Matmangelen var mer påtrengende i byer og tettsteder enn på landet, men rasjonering på varer som kaffe og sukker rammet alle.

Vitaminenes gode egenskaper ble oppdaget i 1930-åra, og mange steder ble det innført skolefrokost for å gi elevene gode matvarer. Også i andre kanaler ble det ivret for at melk, grovbrød, ost og margarin, samt frukt og grønnsaker var sunt.

I Ullensaker var kaffe, brød, poteter og flesk en stor del av kostholdet til vanlige folk. Velling av vann og byggryn var også mye brukt.

Kostholdet på gårdene skilte seg ut ved at det inneholdt mer kjøttmat og melkemat enn hos arbeidsfolk ellers. Man både saltet, syltet og tørket kjøttet, kokte suppe på beina og hele dyret ble utnyttet til mat.

På folkeskolen fikk jentene opplæring i å lage sunn mat: leverbiff, nypesuppe, makrellkaker og blodpudding. 

Husmora bakte ikke bare brød, hun malte selv kjøttet til kjøttkakene, og hermetiserte og syltet frukt og bær. Ferskt kjøtt og bær kunne etterhvert oppbevares i leide frysebokser.

Med flere kvinner i full jobb ble det fra 1970-tallet og framover viktig med lettvint mat. Toro solgte sin første suppepose i 1964, i dag produserer de bortimot 40 ulike gryteretter.

Gatekjøkken og bensinstasjoner selger hurtigmat, som hamburger, pizza og kebab, og vi tar oss ofte ikke tid til å lage mat fra bunnen av annet enn til fest. Fokuset på helse gjør at vi har fått en viss dreining mot sunnere hurtigmat. Stadig flere velger sushi-restauranter når de skal ha noe lettvint med seg hjem.