Hjemmelagde oster har vært vanlig bestandig, i hvert fall deler av året. Det aller meste av osten vi spiser er laget i Norge, men vi importerer også en del utenlandske oster. De siste årene har en del gårder begynt å lage egne oster igjen. Kjøperne har blitt noe mer opptatt av kvalitet og «kortreist mat».

Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. Grønn paprika kom til Norge i 1970 og slo veldig an. Et par år senere kom rød paprika. Til å begynne med ble de solgt fra fiskebiler som kjørte rundt i Norge. Grønn paprika er ikke helt moden, og smaker derfor ikke like søtt som den røde. Alle typer inneholder mye vitamin C, mest i den røde.

Smør har vært en høyt skattet vare. Du kunne til og med betale skatten din i smør i middelalderen. Den første margarinfabrikken i Norge kom i 1876, Pellerin margarin. Margarin ble oppfunnet i Frankrike i 1868 etter en konkurranse utlyst av Napoleon III. Han trengte en billig erstatning for det dyre smøret, for å kunne dekke hærens og fattigfolks behov for fett.

Appelsinjuice har vært produsert i Norge siden 1968. Appelsiner ble importert til Norge allerede på 1700-tallet, men ble først vanlig kost i løpet av 1900-tallet. Mesteparten av appelsinjuicen i Norge er fremstilt av frossent konsentrat, da dette er billigere å frakte fra der appelsinene dyrkes.

I Norge har folk laget spekepølse helt siden vikingtiden. Spekepølse er ofte en blanding av flere kjøttsorter som for eksempel gris,- okse- og kalvekjøtt. Denne blandingen har blitt saltet og/eller røkt og tørket.

Ulike typer brød har vært en viktig og næringsrik del av kostholdet siden begynnelsen på jordbrukssamfunnet. På 1600-tallet ble det dannet flere bakerlaug med enerett til å bake hevet/gjæret brød i store vedfyrte bakerovner. Da støpejernskomfyren kom i bruk i siste halvdel av 1800-tallet, ble gjæret brød mer og mer vanlig. Dette blir ofte kalt «kake» eller «kaku» på mange dialekter.

Flatbrød var på slutten av middelalderen det mest vanlige hverdagsbrødet i Norge. Flatbrød er et ugjæret bakverk som kjevles til en tynn leiv og stekes på en takke.

De første bananene ble importert til Norge i 1905. Bananen, som er et avlangt bær, kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia.

Gulrøtter kom til Norden på 1600-tallet og har vært vanlig å dyrke i Norge siden 1800-tallet.

Helmelk har vært en del av det norske kostholdet i mange tusen år. I byene kunne folk utover på 1800-tallet kjøpe fersk melk og fløte i spann direkte fra bønder som holdt til utenfor bygrensen. Etter at fellesmeierienes skummet melk kom i salg rundt 1960, lettmelk i 1984 og ekstra lett melk rundt år 2000 har forbruket av helmelk stadig blitt mindre.

Kiwifrukten kom til Norge på slutten av 1970-tallet. Dette er et bær som vokser i temperert klima. Den vanligste typen kiwifrukt er Actinidia deliciosa fra det sørøstlige Kina.

Kjøttkaker ble først vanlig i det norske kostholdet i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Før kjøttkvernen ble vanlig på slutten av 1800-tallet var det en tidkrevende jobb å finhakke de mindre verdifulle delene av kjøttet, spe det og forme det til små kaker som kunne stekes. Vinterstid kunne kakene oppbevares en stund på et kjølig sted under fettlokk. Hermetisering på såkalte norgesglass økte holdbarheten og bruken betraktelig.

Tomaten kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika og kom til Europa med Columbus. I dag dyrkes tomater over hele verden. Den ble først vanlig i Nord-Europa etter første verdenskrig. Tomater finnes i mange farger, og
enkelte typer er søtere enn andre.

Egg har vært en del av det norske kostholdet i lang tid, og er en god kilde til protein. I dag spiser vi i gjennomsnitt ½ egg hver om dagen.

Grillpølsen ble på 1960-tallet laget som et supplement til wienerpølsen og skulle egne seg bedre til steking på grill. Etter hvert som grilling ble vanligere i norske hjem, vokste også salget av grillpølser.

Kålroten har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet. Den Inneholder mye vitamin C i forhold til andre røtter og er blitt kalt Nordens appelsin. Den kan spises rå, kokt og stekt. Under 2. verdskrig ble skiver av kålrot stekt i tran og brukt som erstatning for biff, noe som gjør at enkelte eldre fortsatt ikke vil spise den.

Pizza har vært spist av italienske bønder i mange hundre år. I starten var det bare et flatt, tynt og rundt stykke brød. Da dronning Margherita i 1889 var på rundreise i landet og kom til Napoli ba hun en av stedets bakere om å ha på tomat, mozzarella og basilikum. Denne pizzaen ble straks populær. 

Pizza ble introdusert i Norge etter impulser fra USA da Peppes Pizza ble etablert i 1970, men salget tok først av i 1980 da frossen Grandiosa kunne kjøpes i vanlige matbutikker.

Te har vært drukket i uminnelige tider. Kokt vann med noe i som smak, var trygt å drikke i en tid da vannet lett ble forurenset og var farlig å drikke direkte.

Kaffe ble vanlig hos alle lag av folket i løpet av 1800-tallet. Den tok over for alkohol i mange sosiale sammenhenger.

Spagetti har blitt solgt i Norge siden begynnelsen av 1910-årene. Spagetti er en type pasta formet som lange tynne strimler. Ordet kommer fra gresk spago som betyr små strenger.