Hopp til hovedinnhold

173 nordmenn, 6 briter og 15 sovjetborgere ble henrettet i denne skogen

Selv om det ble henrettet så mange, var det får som visste om hva som foregikk i Trandumskogen. Dette var et militært skytefelt, hvor det var adgang forbudt. De som bodde i nærheten her var vant til å høre skudd. Det hadde gått rykter om at noe hadde foregått her, men først frigjøringsdagene ble det grusomme som hadde skjedd i Trandumskogen oppdaget.

De fikk tatt lederen for henrettelsene Hauptstürmbannführer Oscar Hans (som prøvde å unnslippe ved å kle seg i vanlig soldatklær da tyskerne kapitulerte). Han måtte peke ut hvor han trodde gravene var og fortelle hvordan fangene ble henrettet.

Oscar Hans fortalte at fangene ble ført til Trandumskogen fra Oslo om nettene, i lastebiler med presenning. De hadde hendene bundet på ryggen og to og to var bundet sammen ved albuene. I skogen ventet en eksekusjonspelotong med Oscar Hans som leder. Den besto av tyske soldater. Fangene ble ført fram til gravkanten. På signal skjøt de tyske soldatene alle på en gang. Deretter helte de kalk over likene og gravde igjen.

De henrettede måtte ta av seg alt som kunne hjelpe til med å identifisere dem i etterkant. De tyske soldatene hadde helt kalk over likene før det ble gravd igjen  så identifiseringsarbeidet ble vanskelig. Det de ikke tenkte på var at kalk er dårlig for jordsmonnet, så vegetasjonen på gravene visnet. De var derfor enklere å finne gravene enn det kunne vært.

Eidsivating lagmannsrett ga Oscar Hans dødsstraff i januar 1947. Dommen ble anket, og Høyesterett opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henlagt etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge. Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på Trandum.

De fant 18 massegraver med til sammen altså 194 menn. 136 hadde fått sin dødsdom offentliggjort. De resterende 37 ble henrettet uten dom. Russerne som ble skutt var krigsfanger som hadde rømt fra fangetransport.

Det var Oslo kriminalpoliti som stod for etterforskingen. Alle gravene ble gravd opp i løpet av sommeren 1945. Likene ble fraktet til Rikshospitalet. Der begynte arbeidet med identifiseringen. Likene ble identifisert av en kommisjon bestående av en leder i rettsmedisinsk institutt, professor, tannlege og politifullmektig. De undersøkte alt grundig. Pårørende hjalp til med å gi tannjournal og opplysninger om ofrene. Flertallet i kommisjonen måtte være enig i identifiseringen før det ble fastslått




Trandumskogen introduksjon

Bli med MiAs formidler, Åse, til Trandumskogen hvor henrettelsene fant sted under 2. verdenskrig.

  • 1/1

Grav 13: Studentene

Rikskommisær Terboven hadde lenge hatt mistanker til studentene ved Universitetet i Oslo. Han mente de var "åndelige opphavsmenn" til mye av den norske motstanden. I november 1943 ble universitetet i Oslo stengt og 1200 studenter arrestert. Over halvparten av dem ble sendt til Tyskland til ulike leire, hvor 13 av dem omkom.

Noen av studentene klarte å unngå å bli arrestert. Blant annet brødrene Jan og Kjell Koren. Se filmen fra Trandumskogen her: 

  • 1/1

Les skildringen fra en av de studentene som overlevde arrestasjonen her:

Grav 3: Gartner Syversen

Syversen ble henrettet fordi han hjalp folk med å flykte over til Sverige. Se filmen fra henrettelsesstedet:

  • 1/1

Ønsker du å lese mer om hvordan flukten foregikk kan du følge denne linken:

Grav 9: Tungtvannsaksjonen

Tungtvannet var viktig i atomforskning og i eventuell produksjon av atomvåpen. allierte hadde som mål å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann produsert på Rjukan.
Det finnes flere filmer om Tungtvannsaksjon. Bla. a denne på nrk.no:

  • 1/1

 Det finnes flere filmer om Tungtvannsaksjon. Bla. a denne på nrk.no:

Grav 12: Lykken

En vennegjeng ble henrettet fordi de planla flukt til England med skøyta "Lykken".

  • 1/1

Se intervju med en av de som klarte å overleve her:

Den siste henrettelsen

Det var en som klarte å rømme fra sin egen henrettelse.

  • 1/1

Skytebanen i Trandumskogen

Trandumskogen var et militært område både før og under krigen. Og det er fortsatt et militært område i dag.
Filmen viser rester av et øvingsfelt for stridsvogner. Banen ble anlagt av nazister under andre verdenskrig. Russerfanger har utført selve arbeidet. Den er ca. 300 meter lang og består av flere store vegger i armert betong med åpninger, uten overbygning. Veggene er ca 10 meter høye og står med noen meters mellomrom. Banen ender i en voll med grustak som skulle ta i mot kulene.


Veggene skulle fungerte som lyddempere for øvelsesskytingen, samt for å stoppe bomskudd. Selv om veggene har en del merker etter slike bomskudd, var hensikten altså å skyte gjennom alle åpningene for å treffe blink i vollen i enden.
I den overbygde delen var det bevegelige blinker (man kan se rester etter dette i dag). Skytebanen ble endelig fredet 8. mai 2020 og er unik.

  • 1/1
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 1