Hopp til hovedinnhold

Fotoprosjektet innebærer å fotografere museumsjernbanen Urskog-Hølandsbanens («Tertittens») drift med et periodisk kamera og vise frem innsatsen de frivillige og ansatte gjør for å formidle norsk jernbanekultur.

  • Sort-hvitt fotografi av mannlig frivillig i tjeneste. Står på kne foran understellet på et damplokomotiv. Han har uniformslue på hodet, og oljekanne i den ene hånden.
    1/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Pål Corneliussen i uniform.
    2/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Stein Olav
    3/10
    Carl-Frederic Salicath
  • 4/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Are Eeg - ansatt ved MIA, avdeling Urskog-Hølandsbanen
    5/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Fire mannlige frivillige i tjeneste.  To av de frivillige er i uniform. Mennene står foran et damplokomotiv.
    6/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Are Eeg, ansatt ved Urskog-Hølandsbanen
    7/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Et vindu i et damplokomotiv. I bakgrunnen står en mannlig frivillig i uniform.
    8/10
    Carl-Frederic Salicath
  • En mannlig frivillig i tjeneste som lokfører
    9/10
    Carl-Frederic Salicath
  • Damplokomotiv med passasjervogner er klar til avgang fra Fossum stasjon en vinterdag
    10/10
    Carl-Frederic Salicath

På banen brukes uniformer, driftsreglement og teknikker fra tiden banen gikk, i tillegg til rullende materiell. De fleste reisende legger antagelig ikke merke til detaljene i driften, som for  eksempel bruk av flagg, håndsignaler og kontrollåser fra banens driftstid frem til 1960.

Som frivillig ved banen, har jeg valgt å bruke et kamera fra samme tidsepoke når jeg er i tjeneste. Ideen fikk jeg av en som drev med «live action roleplaying games», kalt «laiving» og brukte periodiske kameraer om rollen tillot det. I laiving forsøker man å gjenskape roller og situasjoner med gitte rolleparametre, ikke ulikt hva de frivillige på UHB gjør på enhver driftsdag. Så hvorfor ikke fotografere UHB på den samme måten som en kunne ha gjort når banen var i drift? Et periodisk kamera er en aktiv scenerekvisita som i tillegg til å komplementere uniformen er med på å dokumentere driften på museumsjernbanen. 

  • En mannlig frivillig i tjeneste som lokfører
    1/8
    Carl-Frederic Salicath
  • En mannlig frivillig i tjeneste som kontrollerer damplokomotivet. Til venstre i bildet skimtes den fredede portalkrana
    2/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Fire mannlige frivillige i tjeneste på Fossum stasjon
    3/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Mannlig frivillig i tjeneste som lokfører
    4/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Mannlig uniformert frivillig kontrollerer billettene til reisende i passasjervognen.
    5/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Ung mannlig frivillig i uniform foran et damplokomotiv på Sørumsand stasjon. I bakgrunnen skimtes den fredede portalkrana.
    6/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Kvinnelig uniformert frivillig i tjeneste på Bingsfos stasjon. I bakgrunnen skimtes lokstallen på Bingsfos og et damplokomotiv.
    7/8
    Carl-Frederic Salicath
  • Et damplokomotiv står til venstre for vanntårnet på Sørumsand stasjon. Til høyre står en passasjervogn. Uniformerte mannlige frivillige  er i ferd med å fylle vann på damplokomotivet.
    8/8
    Carl-Frederic Salicath

Kameraet jeg har brukt er et Yashicaflex 635, produsert av Yashica i 1957. Kameraet bruker 120-film, en seks centimeter bred rullefilm som gir 12 bilder i 6x6cm (kvadratisk format) per rull. Kameraet kunne typisk vært brukt av en pressefotograf som skulle dokumentere banens siste driftsdager. Skåret i realismen er at utstyret jeg bruker ville være altfor kostbart på femtitallet for en kjelepasseraspirant, som er min rolle i driften. Filmen er Kodak Tri-X 400, en av de mest brukte filmene til fotojournalistikk gjennom tidene. Fotografisk film har, når riktig behandlet, en svært lang teoretisk holdbarhet, som sikrer at innsatsen som gjøres på banen i dag er dokumentert for ettertiden.


Se mer av arbeidet til Carl-Frederic Salicath.

Museum24:Portal - 2024.03.00
Grunnstilsett-versjon: 1