16. januar 1945 ble D.S. Donau senket av motstandsmennene Max Manus og Roy Nilsen. Motstandsmennene satte tidsinnstilte eksplosiver på skroget. Skipet forlot Oslo havn og bombene gikk av i nærheten av Drøbak hvor skipet grunnstøtte. Donau ble fjernet og hugget opp i 1951, men de to klokkene fra skipet overlevde. En av disse klokkene står på Holocaustsenteret i Oslo, mens den andre klokka som vanligvis står på Hjemmefrontmuseet på Akershus Festning, for tiden utlånt til Oslofjordmuseet. 

D.S. Donau var hovedskipet under deportasjonen av 767 jøder til tyske arbeids- og utrydningsleire. Bare 26 av dem overlevde. Tradisjonelt har det vært fokus på motstanden mot naziregimet i norsk historieskrivning om 2. verdenskrig og ikke på den hvordan Norge samarbeidet med de tyske okkupasjonsstyrkene. Det har vært en økning av interesse i Norges rolle i Holocaust etter deklassifiseringen av flere dokumenter om statens samarbeid med Tyskland. I lyset av disse deklassifiseringene fokuserer dette papiret på den Norske stats rolle i deportasjonen av landets jødiske befolkning.

Det er torsdag 26. november 1942. 529 jøder venter i Oslo havn på å gå ombord D.S. Donau. Blant jødene finner vi familiene Mollet, Schapow, Komnick og Cohn fra Asker kommune. (1)  Først blir de jødiske mennene arrestert 25. oktober og noen uker senere, den 14. november, blir også de jødiske kvinnene og barna arrestert. Familiene ble fortalt at de skulle pakke klær for noen få dager og ellers kun det ytterst nødvendige. (2) De ble først tatt til Berg arbeidsleir noen kilometer øst for Tønsberg, før de ble fraktet til  utstikker 1 i Oslo der D.S. Donau ventet. Et vitne forteller at «nede på bryggen utspilles noen scener så grusomme at et øyenvitne aldri kommer til å glemme dem». (3) Folkemengden er ganske stille, men noen folk roper ut ukvemsord til jødene. (4) Politiet forbød tilskuerne å hjelpe unge, syke, eller eldre med bagasjen. (5)

Jødene blir plassert i to trange rom nede i skipet, et av dem er for kvinner og barn og det andre er for menn. Når skipsklokkene ringer, forlater Donau havnen i Oslo. Mange av jødene tror at skipet skal til Nord-Norge for å bygge ut det militære forsvarsanlegget. Men skipet reiser sørover mot Tyskland. Neste gang fangene hører klokkene er de i Stettin, i dagens Polen, og reiser videre med tog til Auschwitz-Birkenau. Kvinner, barn og syke sendes rett til gasskamrene når de ankommer, mens mennene blir satt i arbeid frem til de ikke lenger er i stand til å arbeide, og til slutt drepes. Bare 9 av 529 jøder overlever. Klokkene signaliserer noe mer enn Donaus ankomst og avgang. I dag representerer de Norges deltagelse i Holocaust.

Holocaust i Norge er et vanskelig emne som å snakke om. Det er en skamplett i norsk historie, og ble i etterkrigstida overskygget av fortellingen om den stolte norske motstandsbevegelsen. Etter Norge overga seg 10. juni 1940 satte nazistene inn et nytt regime i Norge med rikskommissær Josef Terboven, og senere med Vidkun Quisling som ministerpresident. Norsk og tysk statsadministrasjon samarbeidet om forfølgelsen av norske jøder. Tradisjonelt har ansvaret for jødeforfølgelsen i Norge blitt lagt på tyske myndigheter, men mange nordmenn var svært delaktige. 

Josef Terboven kommanderte politiminister Jonas Lie til å omorganisere politiet for å skape et sterkt og undersøkende statspoliti. (6) Statspolitiet ble undervist  i nazistisk ideologi og i hvordan en kunne spore fiender av staten. Statspolitiet bestod primært av norske politimenn. De jobbet tett sammen med den S.S. og Gestapo og mange var opportunister som så statspolititet som en mulighet til å avansere i systemet.(7) Jødeforfølgelsen i Norge skiller seg ut fra resten av Europa fordi det var det norske statspolitiet, og ikke tyske soldater som stod for flesteparten av arrestasjonene. (8) I andre land var det S.S. og Gestapo som stod for arrestasjonene.

I løpet av to år gikk den norsk staten fra å akspetere jøder som likeverdige borgere i til å deportere en tredjedel av dens jødiske befolkning. Dette må blant annet tilskrives en vilje til samarbeid med det tyske regime  både fra høyeste hold i regjeringen, til politimennene på bakken. Skipsklokkene og historien om DS Donau representerer to sider av den norske holdning til okkupasjonen. Da skipsklokken ringte første gang sende nordmenn andre nordmenn til sikker død, og da de ringte en siste gang når nordmenn senket skipet. Som et tvetydig symbol viser skipsklokkene fra Donau både til tapperheten til motstandsmedlemmene og til det norske bidraget til Holocaust. 

Etter krigen forlot mange jøder Norge. De som ble igjen ble tilbudt lite hjelp til å reetablere seg i Norge. (9) Norge kom i 1998 med en offentlig beklagelse for rollen sin under Holocaust, men ettervirkningene av de to motsigende holdningene finner vi fremdeles i dag. Cirka 8,3% av nordmenn som bor i Oslo, har fremdeles antisemitiske holdninger. (10) Norge har brukt store ressurser på utdanning, minnesmerker og symboler så folk bedre kan forstå Norges bidrag til holocaust. Donauklokkene kan hjelpe oss å minnes både motstandsbevegelsens arbeid, og den ugjenkallelige skjebnen til menneskene som ble ført ombord da D/S Donau seilte ut Oslofjorden en novemberdag for åtti år siden. 

1) Jødisk museum oslo, “Søk etter snublesteiner,” Snublesteiner, https://www.snublestein.no/.

2) Kristian Ottosen, I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge. (Oslo: H. Aschehoug & Co, 1994), 29-30.

3) Tormod Strand, “70 år siden det norske holocaust,” NRK, 26 november, 2012, https://www.nrk.no/dokumentar/70-ar-siden-det-norske-holocaust-1.8622171.

4) Ottosen, 60

5) Strand, “70 år siden det norske holocaust.”

6) Bjarte Bruland, Holocaust i Norge: registrering deportasjon tilintetgjørelse. (Oslo: Dreyer Forlag, 2017), 73.

7) Bruland, 74.

8) Bruland, 38.

9) Vibeke Kieding Banik, “Jødenes historie i Norge,” Store norske leksikon, 28 mars, 2019, https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge.

10) Vibeke Kieding Banik, “Jødenes historie i Norge,” Store norske leksikon, 28 mars, 2019, https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge.

Foto av norske sjøfolk som har vært internert i tyske leire vende hjem fra Oslo byarkivs samling på Digitalt Museum. 

Foto av amerikalinjens varehus, DS "Bergensfjord" ligger til kai i 1925. Fra Norsk Folkemuseums samling på Digitalt Museum. 

Vi Menn. Shipsklokka: Max Manus i gummidrakt, med klokke og kompass fra Donau. Fotografi. Klikk.no. Ingen dato. https://image.klikk.no/3107293.jpg?imageId=3107293&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=334&height=411. 

Banik, Vibeke Kieding. “Jødenes historie i Norge.” Store norske leksikon. 28 mars. 2019. https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge.

Bruland, Bjarte. Holocaust i Norge: registrering deportasjon tilintetgjørelse. Oslo: Dreyer Forlag, 2017.

Hoffmann, Christiard and Moe, Vibeke. “Attitudes Towards Jews and Muslims in Norway 2017.” HL-Senteret, (mai 2017): 7-12. https://www.hlsenteret.no/english/research/jewish-history-and-antisemitism/Population%20survey:%20Attitudes%20towards%20Jews%20and%20Other%20Minorities/hl-report_digital_8mai_full.pdf. 

Jødisk museum Oslo. “Søk etter snublesteiner.” Snublesteiner. https://www.snublestein.no/.

Ottosen, Kristian. I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: H. Aschehoug & Co, 1994.

Strand, Tormod. “70 år siden det norske holocaust.” NRK. 26 november, 2012. https://www.nrk.no/dokumentar/70-ar-siden-det-norske-holocaust-1.8622171.

Joel har en bachelorgrad i historie fra Wright State University i USA. Han har bodd i Norge siden 2021, og har vært på Oslofjordmuseet i praksis som en del av sin norskopplæring høsten 2022. Dette er hans første artikler på norsk.