Ofrene for holocaust i Asker

I Asker kommune ble åtte mennesker fra fire jødiske familier drept under holocaust. De het Moritz Leopold Mollet, Etele og Isak Schapow, Julie, Jakob og Beer Komnick, Margot Flora og Fritz Gabriel Cohn. Mennene ble arrestert 25. oktober 1942 og forflyttet til Berg arbeidsleir utenfor Tønsberg, mens kvinnene og barna ble arrestert 14. november 1942. De ble da sendt ombord på D/S Donau, hvor de ble fraktet til Stettin, som i dag ligger i Polen. Da de ankom Tyskland, ble familiene satt på tog og forflyttet videre til Auschwitz-Birkenau. Ingen av de deporterte overlevde. 

Alle utenom Cohn-familien, flyttet til Norge mange år før krigen og var norske statsborgere. Mange familier flyttet fra Øst-Europa for å komme bort fra den voksende antisemittismen i regionen. Familiene flyttet til Skandinavia, hvor mange jøder bosatte seg, i håp om et bedre liv i et mer tolerant samfunn. (1) 

​Systematisk forfølgelse

Som alle norske jøder ble familiene forfulgt av det tyske regime, som fikk hjelp av norske tjenestemenn. Først konfiskerte norsk politi alt jødisk radioutstyr 10. mai 1940. I Oslo alene ble det konfiskert 107 jødiske radioer av politiet. (2) Slik kunne tyskerne isolere det jødiske samfunnet fra omverdenen. Denne utstøtingen fra samfunnet kombinert med nazistenes propaganda var et viktig verktøy for å distansere etniske nordmenn fra jødene. 

På samme tidspunkt ble også alle jødisk bedrifter merket og listeført. Det tyske regimet skaffet seg oversikt over eiendelene og økonomien til bedriftene. De satte også en gul plakett utenfor bedriftslokalene for å vise at det var jødiske bedrifter. (3) Ettersom Isak Schapow og Moritz Leopold Mollet var bedriftseiere ble de utsatt for denne politikken. Nazistenes mål var å skape et skille mellom nordmenn og jøder. Før krigen var det ikke et skille mellom nordmenn og jøder, men det ble skapt gjennom propaganda og politikk. Merkingen av bedriftene og kartleggingen av jødenes eiendeler tjente et dobbelt formål. Tyskerne fikk en katalog over jødiske eiendeler som de senere kunne konfiskere og jødene ble samtidig isolert som gruppe. 

I oktober 1941 begynte det norske politiet å samle inn informasjon om jødene. Jødene fikk stemplet sine pass med en rød J og de måtte fylle ut spørreskjemaer med personlig informasjon.v (4) Spørreskjemaene er noen av de få kildene vi har etter de jødiske familiene fra Asker. Dokumentene inneholdt spørsmål om sivil status, religion, nasjonalitet, familie, yrke og hemmelige jødiske samfunn. (5) Merkingen av J i jødiske pass forsterket skillet mellom jødiske nordmenn og vanlige nordmenn. Disse prosessene skapte grunnlaget for den effektive arrestasjonen og deportasjonen av de norske jødene, inkludert de fire familiene fra Asker.

​De overlevende

Disse fire Asker-familiene ble nesten utslettet under holocaust. De eneste gjenlevende medlemmene av familiene var Moritz Leopold Mollets datter Hildur som rømte til Sverige med Moritzs svigerinne, og Cohns tre barn Hannah, Hilde og Franz, som ikke bodde i Norge. De overlevende hadde vanskeligheter med å få tilbake arven og sine personlige eiendeler på grunn av norsk og tysk byråkrati. 

Under likvidasjonen av jødiske eiendeler organiserte norske myndigheter jødenes eiendeler under den eldste mannen i familien, i stedet for hvert familiemedlem. (6) Ofte var eldste mannlige familiemedlem død og siden han var juridisk eier ble det derfor et spørsmål om arv. Dersom eldste mannlige familiemedlem ikke var bekreftet omkommet, men savnet fikk man ikke arven før det hadde gått ett år. (7) Jødiske familier slet med å reetablere seg fordi arvelovene gjorde tilbakeføringen av eiendelene unødvendig komplisert.

Den brutale deportasjonen gikk utover mennesker som inntil for kort siden, hadde vært likestilte samfunnsborgere med resten av befolkningen. Mennesker som snakket norsk, hadde jobber og bedrifter og barna som ble født som nordmenn. At familiene var godt integrert i det norske samfunnet betydde ingenting. De ble utpekt og forfulgt ene og alene fordi de var jødiske. Disse Asker-familiene ble en liten del av det større holocaust i Norge.

1) Vibeke Kieding Banik, “Jødenes historie i Norge,” Store norske leksikon, 28 mars, 2019, https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge.

2) Bjarte Bruland, Holocaust i Norge: registrering deportasjon tilintetgjørelse. (Oslo: Dreyer Forlag, 2017), 82.

3) Bruland, 88.

4)  Hans Fredrik Dahl, Guri Hjeltnes, Berit Nøkleby, Niles Johan Ringdal, Øystein Sørensen, Norsk Krigsleksikon 1940-45. (Oslo: J. W. Cappelens Forlag, 1995), 204.

5) Spørreskjema Margot Flora Sara Cohn, 7.3.1942, RA/S-1329/G/Ga/L0011, Spørreskjema for jøder i Norge, Riksarkivet, Oslo. https://media.digitalarkivet.no/view/33977/227.

6) Elise Barring Berggren, “Exclusion by ignorance,” University of Oslo (våren 2021): 33.

7) Berggren, “Exclusion by ignorance,” 56-7.

Banik, Vibeke Kieding. “Jødenes historie i Norge.” Store norske leksikon. 28 mars. 2019. https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge.

Berggren, Elise Barring. “Exclusion by ignorance.” University of Oslo (våren 2021): 1-125. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87522/1/Exclusion-by-Ignorance.pdf. 

Bruland, Bjarte. Holocaust i Norge: registrering deportasjon tilintetgjørelse. Oslo: Dreyer Forlag, 2017.

Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri; Nøkleby, Berit; Ringdal, Niles Johan; Sørensen, Øystein. Norsk Krigsleksikon 1940-45. Oslo: J. W. Cappelens Forlag, 1995.

Jødisk museum Oslo. “Fritz Gabriel Cohn.” Snublesteiner. https://www.snublestein.no/Fritz-Gabriel-Cohn-1885-1943/p=741/. 

Jødisk museum Oslo. “Isak Schapow.” Snublesteiner. https://www.snublestein.no/Isak-Schapow/p=238/. 

Spørreskjema for jøder i Norge. Riksarkivet, Oslo, Norge. 

Joel har en bachelorgrad i historie fra Wright State University i USA. Han har bodd i Norge siden 2021, og har vært på Oslofjordmuseet i praksis som en del av sin norskopplæring høsten 2022. Dette er hans første artikler på norsk. 

Alle foto er brukt etter avtale med Jødisk museum.