Nesodden
Selv om Frogn kommune strekker seg litt inn på Nesoddlandet, hører det vesentlige av denne store halvøya til Nesodden kommune. Halvøya står som en pil opp mot Oslo og har en meget lang kystlinje i forhold til flateinnholdet. Så særpreger er formasjonen at den har fått dobbelt navn, både nes og odde. Til alt overmål heter det nordligste punktet Nesoddtangen, så her har man virkelig tatt i. På grunn av forkastningen er vestsiden av halvøya stort sett ganske bratt. Fjellet består av skiferbergarter, og det har også vært drevet gruvedrift i området. De som er irrreressert i geologi kan ta en tur til den nedlagte feltspatgruven ved Spro. Der glimter kråkesølv, eller muskovitt som det egentlig heter, i veggene i gruvegangen.
Det er interessant å besøke den nedlagte fyrstasjonen på Steilene, rett utenfor Alværn. Det første fyret på øya ble bygd så tidlig som i 1837, og var et av flere havnefyr i Indre Oslofjord. I dag driver Oslofjordens Friluftsråd stedet som ubetjent turisthytte.
Litt lenger nord, ved Ildjernet, er det en beryktet grunne som måtte markeres for skipsfarten langs Nesoddlandet. Fra 1872 skjedde det med en bøye, men det holdt ikke i lengden, så i 1919 ble det plassert et eget fyrskip på stedet. Det var laget i betong og utformet slik at isen ikke skulle ødelegge det. Ombord bodde to fyrvoktere som passet på lykten. Allerede etter ti år ble det pårent av et annet skip og sank. Det ble bygd et nytt fyrskip, som lå der helt til 1968. Det var et av svært få fyrskip i Norge.
Nesodden rundt
Det er bratt på vestsiden av halvøya, og der det er mulig å finne ei tomt, har hus og hytter klort seg fast. Nordvest på Nesodden ligger en lang rad med badehus langs strandkanten. Det er et minne om den tiden halvøya var et viktig feriested for folk fra hovedstaden. Det er derfor vanskelig å legge en sammenhengende sti langs vannkanten rundt Nesodden, men det er planer om å legge en kyststi litt Ienger inne på halvøya. Noen unntak finnes det. Som et ledd i kysdeden i Indre Oslofjord har Oslofjordens Friluftsråd opprettet overnattingsplassen Ommen i det flotte friluftsområdet med samme navn. Litt lenger nord er det et annet friluftsområde hvor kystledhytta Vestli ligger. Enda lenger nord, utenfor Alvern, ligger øygruppa Steilene, som består av de fem øyene Landsteilene, Persteilene, Storsteilene, Knerten og Fyrsteilene. Landsteilene er nærmest fastlandet, og deretter Persteilene som er bundet sammen med en smal fylling. Steilene er tilrettelagt som friluftsområde for allmennhetens bruk. I 1997 ble Øyene kåret til årets friluftsområde i Oslo og Akershus. På den ytterste av de fem øyene, Fyrsteilene, har Oslofjordens Friluftsråd opprettet overnattingsplass for turfolk i den gamle fyrvokterboligen.
På østsiden av halvøya har kommunen og andre gode krefter fått til en sammenhengende kyststi helt fra Blylaget på grensen mot Frogn og ut til Nesoddtangen. Den er cirka elleve kilometer lang og er en fin trasé å vandre. Nesten ytterst på Nesoddtangen ligger kystledhytta Sjøstua. Den ble åpnet sommeren 2004 og tilhører Nesoddtangen gård, som er en flott strandeiendom på østsiden av Nesoddtangen brygge. Det vesle huset er en del av det 35 mål store friluftsområdet som eies av Nesodden kommune. Det er bare ti minutters fottur fra Nesoddtangen brygge til Sjøstua.
Rundt Nesoddlandet ligger det mange øyer som er populære blant friluftsfolk. Mest brukt er sannsynligvis Langøyene, Husbergøya og Skjærholmen på nordøstsiden. Oslos befolkning bruker disse flittig. I sommersesongen frakter fergene skarer av badelystne og soltilbedere til øyene hver dag. Øyene eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten, selv om de egentlig ligger i Nesodden kommune.
Bunnefjorden
På østsiden av Nesodden ligger Bunnefjorden. Her er det flere steder man bør stoppe om man vil se nærmere på kystens natur og historie. Et opplagt valg er Nesset, som ligger nesten innerst i Bunnefjorden. I 1879 ble det funnet en boplass her, som gir et godt innblikk i kystkulturen i dette området fra eldre steinalder. Ut fra de rike funnene kan man se at folk levde av fiske og fangst, men også at sanking av bær og fugleegg var verdifulle bidrag til kostholdet. Funnets virkelige klenodium er en spesiell steinøks med slipt egg.
Fra Nøstvet kan man vandre langs en kultursti som delvis følger Den fredrikhaldske kongevei. “Kjærnestien” går over en gammel steinbro ved Haugbro. Der ble Karl 12. stanset av nordmennene da han var på vei mot Oslo i 1716. At han senere kom seg forbi allikevel og tok seg helt inn til byen, er en annen historie.
Det lille vannet Pollen, like i nærheten av Nøstvet og en drøy kilometer fra fjorden, har et rikt våtmarksområde. Rundt vannet vokser det flott edelløvskog. Noe av dette er vernet i et naturreservat.
Ås kommunes kystlinje på snaue fire kilometer langs den innerste delen av Bunne¬fjorden har foreløpig ingen sammenhengende kyststi, men det foreligger planer. Terrenget er nok litt krevende, og en del bebyggelse stenger, men det bør være mulig å finne en trasé. I dag er det mest populære området Breivoll friareal.
Turen videre nordover mot Oslo går gjennom Oppegård. Med sine 37 kvadratkilometer er Oppegård den minste kommunen i Akershus. Den har cirka åtte kilometer strandlinje med flere hyggelige steder for bading og rekreasjon. Det mest kjente er Ingierstrand Bad, et av Indre Oslofjords mest besøkte badesteder. Hit strømmer gamle og unge for å nyte sol og badeliv på svaberg og strender. Det er flere stupebrett og en sandstrand for de minste. Like ved grensen til Oslo ligger en småbåthavn hvor det er stor aktivitet, blant annet i regi av Oppegård Seilforening. Om sommeren er det ukentlige regattaer og storsatsing på barn og unge.