Familiebåten Herwa

I Oslofjordmuseets museumspapirer står det følgende om denne båten som er av en viss personlig karakter: «Den har vært i kontinuerlig bruk til den ble tatt opp etter båtsesongen 2012. Båten har hatt flere eiere». Hvem disse eierne er, står det ingen ting om. Det vi derimot kjenner til er båtens gamle registreringsnummer, numre som har vært registrert på båtens eiere: Z17042 og ZAj911. Foreløpig har vi ikke lykkes med å få has på disse eierne, men registreringsnumrene forteller oss at de sannsynligvis holdt til i Vestfoldtraktene.

Der står vi. Det er altså alt vi kjenner til av personlige opplysninger om vår utstilte herwa. Altfor lite til å danne oss et bilde av denne båtens særskilte og unike historie. Likevel: Herwaen har garantert opplevd en hel del siden den ble produsert og sendt ut i verden for over 50 år siden, men hva? Det er som om denne båten ikke lenger er i forbindelse med sitt eget liv. Den er et tomt skall.

Mange båter har stor verdi i seg selv som kilde til kunnskap. Tenk på vikingskipene. Uten dem hadde vi visst så godt som ingen ting om den tidens skipsteknologi. Med herwaen er det annerledes. Vi vet at vår familiebåt som type ble konstruert av Sam O. Berge i 1962 for Herwa Plast AS på Bergemoen i Grimstad, og at denne båten er én av 200 stykker som ble produsert mellom 1963 og 1970. Teknologien er også kjent. Om vår båt skulle forsvinne, kunne vi skapt en lik basert på konstruksjonstegninger og med den kunnskapen vi har om hvordan den ble produsert. Båten kunne i teorien bli laget hvor som helst i verden. Herwaen er et produkt av en global teknologi, en global industri. Masseproduksjonens tidsalder.

Vi vet også en hel del om de sosiale omstendighetene fra den tiden herwaen ble skapt og produsert. Det er skrevet mye om grunnleggeren av Herwa Plast, Herbert Waarum. Han var en plastbåtpioner i Norge på 1950-tallet. Atskillig er også dokumentert og skrevet om familiebåtens konstruktør, Sam O. Berge. Sånn sett vet vi ganske mye om denne herwaen, men den delen av historien er lik for alle de andre 199 båtene som ble produsert av denne typen. Slik sett kunne vi byttet ut vår båt med en annen herwa. Historien vi fortalte ville uansett blitt den samme.

Det som gjør vår herwa unik, er dens personlige historie som startet med en kjøper. Men den historien har vi foreløpig ikke tilgang til. Om ikke det dukker opp en eller flere som minnes fortellinger om den, vil de forbli skjult for oss. Enn så lenge gir vår herwa et bidrag til en utstilling på Oslofjordmuseet. Den er noe så sjeldent som en museumsgjenstand barn får lov til å klatre på og leke i. De kan sette seg ned i den, svinge på rattet, ja, legge ut på en leketur til sjøs om de vil. Herwaen har fått rollen som lekeonkel. Med det er kanskje et nytt og innholdsrikt liv på vei til å formes for båten selv, og kanskje den samtidig gir en liten skjerv til barnas minnebank.