Fritid

Friluftsliv langs kysten
Oslofjorden ligger som et forlokkende paradis i sentrum av den mest folkerike og raskest voksende delen av landet. Bruk av kystområdene og skjærgården utenfor har dype røtter i vår kultur og vårt levesett. Det var ved kysten at de første jegere og fiskere slo seg ned da de befolket landet etter istida, og ett av de tidligste områdene ligger innerst i Bunnefjorden. Du kan få frysninger nedover ryggen om du på tur en mørk høstkveld bruker fantasien til å mane fram disse forfedrene: Du tråkker på de samme stiene, snuser inn lukta av fuktig skogbunn, tråkker på glatte svaberg som de gjorde og hører den svake lyden av små bølgeskvulp mot stranda. Kanskje er det et svakt stjerneskinn ved nymåne og dermed riktig mørkt, eller det er noe levende trolsk i skyggene fra fullmåneskinnet. Ta med en kraftig lommelykt, kle deg med varme klar og ta på solid fottøy og opplev høstkvelden ved fjorden!

Friluftsliv og allemannsretten
Vi har brukt naturen til opplevelser og matauk gjennom alle disse tusenvis av åra siden det første bålet flammet opp ved Oslofjorden. I Norge er vi så heldige at den frie ferdselsretten for alle i utmark er bevart og også befestet i Friluftsloven. Denne unike utmarksretten betinger likevel at du oppfører deg skikkelig og ikke er andre til skade eller plage. Denne allemannsretten sier at du kan ferdes fritt i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og varsomt. Du kan ferdes fritt på sjøen med båt og dra båten i land for kortere tid på strender i utmark. Du kan også fritt benytte ringer og bolter i utmark, men private kaier og brygger må ikke brukes uten eierens tillatelse. Du kan bade i sjøen når det skjer i rimelig avstand fra hus eller hytte, og ikke sjenerer andre, og du har lov til å sette opp telt i utmark i inntil to døgn uten grunneierens tillatelse. Telting må ikke skje nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte, og ingen skal forstyrres.

Båtliv
Seiling og båtliv er en viktig del av livet for svært mange mennesker bosatt langs Oslo fjorden. Båtliv, fiske og ferier ved fjorden har til alle tider vært viktig. Oslo har vært en viktig havneby for Norge i mer enn tusen år. I våre dager blir tilknyttingen til fjorden stadig sterkere etter som “Fjordbyen” realiseres med stormskritt. Når det gjelder fylkene på begge sider av fjorden er det mange kommuner og steder som er svært tett knyttet til fjorden, med Nesodden, Drøbak, Asker og Bærum som noen eksempler. 
    
I 1985 skrev Gøthe Gøthesen om båtlivet i Oslofjorden:  “Begrepet lystbåt var lenge ukjent. Selv om historikerne antyder at Osebergskipet var dronning Åsas private lystfartøy, gikk det ni hundre år fra hun la ut på sin siste seilas til det ble vanlig å holde båt for fornøyelsens skyld. Omkring 1860 kom de første spede tilløp til organisert virksomhet blant lystbåtfolket. Det ble arrangert en og annen regatta, det ble dannet båtforeninger og velstående mennesker innførte en kutter eller to fra England. Det var beskjedne dimensjoner over lystbåtflåten på denne tiden, kanskje noen få tusen småbåter spredt over hele området. Først omkring 1960 kom eksplosjonen. På dette tidspunktet fantes det cirka 15 000 motorbåter i farvannet innenfor Ferder. I 1982 var tallet steget til nærmere 120 000!”
 
I følge baatliv.no finnes det i dag 752.000 fritidsbåter i Norge, og i følge redningsselskapet.no befinner omkring 80% av disse seg i og omkring Oslofjorden. Det er litt over 600.000 fritidsbåter, det. Gøthesen fortsetter: “Båtliv i Oslofjorden kan være ganske mye. Det kan være småfiske innerst i skjærgården, holmeturer med kaffebål og medbragt niste eller ukelange turer med seil- eller motorbåt. Eller det kan være knivskarp konkurranse på regattabanen med farkoster av alle slag.

Sannsynligvis er det småfisket som har tiltrukket seg mest interesse blant fjordens båteiere. Som en blanding av tidsfordriv og matauk appellerte det til høy og lav, gammel og ung. Skipsreder Hans Henry Parr som bodde på Husvik ved Drøbak var neppe noen lidenskapelig lystfisker. Men det hendte han var utpå: “Iaften ude med Joh. Eitzen og fiskede Villinger, fik flere Sneese... Iaften kom frisk Briis af S.V. da vi laa udfor Bryggen og fiskede Smaafisk som nappede meget frisk.” Disse to nokså sjeldne vidnesbyrd om lystfiske på 1800-tallet er hentet fra dagbøker skrevet i henholdsvis 1849 og 1857. Et sted har han fortalt at broren, Søren Angell Parr, Drøbaks mektigste mann på den tiden, også prøvde fiskelykken i Drøbaksundet.

Denne formen for fritidsbeskjeftigelse har neppe forandret seg nevneverdig siden brødrene Parrs tid, bortsett fra at det har blitt flere båter og færre "villinger”.”

Du kan ferdes fritt på sjøen i båt. Dette er en ferdselsrett som gjelder alle slags båter fra de små jollene til de store lystyachtene, gamle prammer og moderne seilbrett, robåter og snekker. Samtidig er fjorden også skipsled for nyttetrafikken til sjøs. Det er derfor regler for hvor de forskjellige brukerne bør holde seg, og hvordan de skal forholde seg til hverandre - det er sjøens trafikkregler som gjelder.

Båter uten motor
Padle-, ro- og seilbåter har fortrinnsrett for motorbåter ved kryssende kurs, men ingen skal holde for hardt på retten. Under Færderseilasen andre helgen i juni fylles fjorden av over tusen seilbåter med seil i alle regnbuens farger. Det er et bilde på hvor mange fritidsbrukere som er aktive med båt og mannskap. Ellers i sommerhalvåret ser vi båtene stå ut fjorden på fredag ettermiddag og fylle opp i havnene på søndag kveld. Og det til tross - det er en skog av master i mange havner sommeren igjennom. Kajakkpadlerne er mange, men syns lite og sjenerer få.

Regattaseilerne bruker fjorden ved trening og konkurranser. Der deltar de yngste jolle-seilerne ned til åtte-ni-års alder med like stor iver som barkede seilerveteraner i store båter. Oslo Akershus Seilforening er et samlende organisasjonsledd for alle de lokale seilforeningene i Norsk Seilforbund. Stort sett er det trening eller regattaer flere steder i fjorden hver kveld sommeren gjennom. Konkurransene starter vanligvis klokka 18.00. Andre fjordbrukere skal vise respekt og styre unna.

Sjøfuglreservater
For å sikre sjøfuglene ro i hekketida er det opprettet sjøfuglreservater og fredningsområder. De består av en rekke holmer, skjær og bukter langs kysten i Oslofjorden. De er merket med skilt. Forbudet strekker seg 50 meter ut i sjøen for å unngå at fugl skal bli skremt og sky redet. I tidsrommet 15. april til 15. juni er all ferdsel i sjøfuglreservatene forbudt. Resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet forstyrres minst mulig. I disse områdene er vegetasjonen, pattedyrene og fuglene fredet, faktisk også død vegetasjon. Hunder har båndtvang hele året.

Båtvett
Ethvert fartøy skal være i forskriftmessig stand. Det skal være redningsvester til samtlige om bord. Fartøyet skal ikke ha flere om bord enn hva båten er godkjent for. Fartøyet skal ha lanterner som er tent fra solnedgang til soloppgang. Sjøkart og kompass er godt å ha om bord for en sikker båttur. Ta hensyn til vær og vind. Det er forbudt å oppholde seg med båt innenfor badebøyer. Forbudet gjelder også seilbrett.

Ankring, fortøyning
Flere steder langs kysten finnes det fortøyningsbolter i fjellet. Noen er gamle og stammer fra seilskutetida da skutene gikk nær land for lasting av for eksempel tømmer eller is. Andre er satt ut av ulike grunner, men de gir gode signaler om at det er trygt å ankre opp. Du kan i prinsippet ankre hvor som helst for to døgn. Unntaket er steder hvor for eksempel bade¬bøyer viser at det ikke er lov å oppholde seg. Vær oppmerksom på at det kan være kabler i sjøen, de er skiltet. På en del friområder er det åpne brygger. Det er ikke lov å bruke privat kai eller brygge uten eiers samtykke.

Bøyer
Oslofjordens Friluftsråd har fra 2007 startet et prosjekt som går ut på å plassere svaibøyer i en rekke naturhavner. Bøyene tåler båter opp til åtte tonn deplasement. Maksimal liggetid er 24 timer. Bøyene er merket med OFs logo og gir båter med synlig OF-vimpel fortrinnsrett til bruk. Målet er å legge ut bøyer i hele Oslofjordområdet. Bøyene legges ut uten noe inngrep i naturen. Det blir mindre bruk av anker og dermed mindre slitasje på havbunnen, og bøyene kan fjernes hvis det ikke lenger er bruk for dem. Man ligger trygt selv om det blåser opp. Enkelte kommuner har lagt ut noen bøyer i tilknytning til friområder. De er dels for skjærgårdstjenesten, dels til fri bruk når de er ledige. Private bøyer i tilknytning til eiendommene langs fjorden bør respekteres som private og bare brukes i nødstilfeller. Når eieren er tilgjengelig, tilsier alminnelig folkeskikk at en spør om lov til å bruke bøya.

Fartsgrense
Mindre enn 150 meter fra land er fartsgrensen i flere områder satt til fem knop. Ellers kan fartsgrensen være 15 knop. Førere av båt med motor skal ta spesielt hensyn til roere og padlere.

Fritidsfiske
Alle norske statsborgere og personer bosatt i Norge har i utgangspunktet rett til å fiske i sjøen innenfor fiskerigrensen på 12 nautiske mil hele året. Fiske er begrenset til disse redskapene: Håndsnøre, fiskestang og en maskindrevet juksa eller dorg, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med opptil 300 angler, inntii 20 teiner eller ruser.

Fredningssoner
Innenfor en fredningssone er alt fritidsfiske, unntatt fiske med stang og håndsnøre fra land, forbudt. Forbudet gjelder hele året. Åleruser med maks størrelse 70 cm er tillatt. Det er bare tillatt å fiske laks og sjøørret med stang fra oppankret eller drivende båt fra og med 1. juli til og med 4. august. Dorging etter laks og sjøørret er ikke tillatt. Utenfor vernesonene kan det dorges hele året. Meningen med fredningen er å verne laks og sjøørret i sentrale oppvekstområder. Fanger du laks eller sjøørret fra båt mellom 5. august og 30..juni. skal fisken settes ut igjen. For yrkesfiskere gjelder egne regler. Dette er elver med fredningssoner: Akerselva, Gjersjøelva, Lysakerelva, Jansbekken, Sandvikselva, Neselva og Askerelva.

Minstemålet for laks og sjøørret er 35 cm. For flaske i ferskvann skal voksne personer løse fisketrygdavgift og fiskekort. Fylkesmannens miljøvernavdeling gir opplysninger om fredningssonene.

I sjøen er det tillatt å fiske med oter med opptil åtte fluer og dorg med opptil tre snører per båt, og med bare inntil to redskaper (for eksempeI sluker) per snøre. Utenlandske borgere og besøkende kan fiske fritt i sjøen med håndholdt redskap. Det er egne regler med mulighet for begrenset adgang og forbud i områder med sjøørret og laks. Det er også regler for begrensning av fri utførsel av fangst (15 kg filét).

Vern av hummerbestanden
Hummerbestanden har gått sterkt tilbake i hele Oslofjorden. Derfor er det i forskriften for fangst av hummer og krabbe (5/5 2004) forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner og andre redskaper med eller uten agn for fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter. I krabbeteiner skal det være fluktåpninger for hummer med diameter på minst 80 mm. Fredningstiden for hummer er 1. januar - 1. oktober kl. 08.00. Det er forbudt å sette eller trekke teiner for hummer fra en time før solnedgang til en time etter soloppgang. Minstemål for hummer er 24 cm.

Teinefangst av krabbe
Krabbe kan fiskes i hele Oslofjorden. men det anbefales å fange krabbe på utsiden av Steilene - Sandvika. Minstemål for krabbe er normalt 11 cm målt over skallets største bredde, men det gjelder ikke krabbe til egen husholdning.