Viktig del av norsk kulturhistorie
Utviklingen og bruken av fritidsbåter er en særegen og viktig del av norsk kulturhistorie. Båtsamlinga ble bygget opp av Follo Museum allerede fra 1991, og innsamlinga ble dermed startet før prosjektet Vern av Østnorske Trebåter ble etablert i 1993-94. Formålet var å sikre en dokumentasjonssamling med et representativt antall og utvalg fritidsbåter brukt på Oslofjorden, samt å etablere en båtsamling som fokuserer på østnorske båt- og båtbyggingstradisjoner, og dermed tette et «hull» i norske museers båtsamlinger. Prosjektets nedslagsfelt er området fra Færder inn til Oslo. I samlinga finner man også båttyper med opprinnelse fra andre steder i landet, men alle båtene har vært i bruk på Østlandet.
Oslofjordmuseet ble bygget opp rundt denne fritidsbåtsamlinga for å huse og forvalte den. Hovedfokuset ligger ikke på tradisjonsbåter slik som hos enkelte andre museer. Oslofjordmuseet er et regionsmuseum for kystkultur i Akershus og indre Oslofjord. Båtsamlinga utgjør et grunnlag for forskning på og formidling av denne historien.
Museet tar fritidsbåten og setter den i sammenheng med fjorden. Her har man fisket, solet seg, kastet søppel rett i sjøen, seilt regatta, slitt med å starte påhengsmotorer, blitt blakk på bensinkjøp, kjent vinden i håret… og så mye mer.
Vern av Østnorske Trebåter
I løpet av årene har samlinga gått under det kortere navnet Trebåtsamlinga, noe vi også kaller den i dag. Man skulle samle inn båter på inntil 30', og de skulle representere alle fremdriftsmetoder. Samlinga består derfor av motor-, ro-, og seilbåter. Begrunnelse for å velge bort større båter er at de har antatt høyere pengeverdi og dermed anses som å ha vesentlig høyere sjanse til bevaring, men også med vesentlig større lagermessige utfordringer. De er dessuten sjeldnere å se på St. Hans-bålene bortover…!
Oppdraget i prosjektet Vern av Østnorske Trebåter var å samle inn trebåter, men plastbåter snek seg fort inn alt på midten av 1990-tallet. Dette dreide seg om tidlige eksemplarer av plastbåter som man så behovet for å ta vare på. Likevel er gamle vaner vonde å vende, så navnet Trebåtsamlinga har vedvart fram til i dag.
Her kan du lese en artikkel fra 1996 om innsamlingsprosjektetGammel og ny samling
Oslofjordmuseet åpnet 7. juni 2013. Man kan vel si at Prosjektet Vern av Østnorske Trebåter aldri har blitt avsluttet, men vi skiller mellom ny og gammel samling ved museets åpningsdato. Trebåtsamlinga er båtene som ble samlet inn fra 1991 og frem til åpningen av museet. Den nye samlinga består av viktige båter som har kommet inn til museet etter åpningen. I Trebåtsamlinga har vi 101 forskjellige tre- og plastbåter, mens det i Nysamlinga er 17. I tillegg kommer også båter som vi har fått låne av velvillige eiere til å vise fram i utstillingen, men disse hører ikke til i museets samlinger. På grunn av god variasjon i representative båttyper og utfordringer med lagringsplass, tar vi også inn færre båter i samlingene i dag. For de som er interesserte i å donere sin fritidsbåt kan man likevel forhøre seg med museet angående dette. Vi ber om å bli kontaktet før du kaster båten din – kanskje har du noe som «tetter» et stort hull!
Denne Gresvigjolla er i dag en del av Trebåtsamlinga. Bildet er tatt en gang på 1990-tallet.
Registrering av båtsamlinga
Oslofjordmuseet har i 2015 og 2016 jobbet med å registrere Trebåtsamlinga. Innsamlingsprotokollene er digitalisert og selve båtene er grovmålt, vurdert, ny-fotografert og registrert i gjenstandsdatabasen Primus. Denne informasjonen kan du finne på Digitalt museum:
Framtida
Så langt er det båtene i Trebåtsamlinga som er registrert. Dette gjelder i hovedsak skrogene. Det er altså fortsatt mer å gjøre da båter er «komplekse objekter» med mye tilbehør som også skal registreres (seil, rigg, årer, tiljer, tofter m.m.). Trebåtsamlinga var på 1990- og 2000-tallet uten sentralt båtlager i lang tid. Det var 12 forskjellige lagre i 7 kommuner. Båtene ble i stor grad lagret under snekrede presenningstelt, som medførte stor ressursbruk for oppfølging og kontroll. I dag er de fleste teltlagrene blitt avskaffet til fordel for mer sentralisert lagring, og de fleste båtene er blitt flyttet inn til et tidligere militært beredskapslager. Det betyr at mye utstyr også har blitt flyttet rundt på gjennom årene.
Nysamlinga, som er en mye mindre samling enn Trebåtsamlinga, vil også bli registrert på samme vis som den eldre samlinga.
Den store samlinga med fritidsbåter har blitt til med stor innsatsvilje fra museumsansatte og frivillige gjennom årene, i tillegg til velvillige givere. Vi anbefaler alle interesserte i å besøke utstillingen på Oslofjordmuseet og se et utvalg av den der. Til enhver tid står 10-15 % av samlinga utstilt i museet.