Hopp til hovedinnhold

AKSJON Oslofjord

År med misskjøtsel har gitt oss en Oslofjord som sliter. Problemet er i dag bredt erkjent, også politisk. Våren 2021 lanserte Klima- og miljødepartementet «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Oslofjorden skal ryddes og reddes. Oslofjordmuseet har meldt seg på i dette arbeidet.

I årene fremover ønsker vi å jobbe med miljøspørsmål knyttet til Oslofjorden på en systematisk måte med en renere fjord som mål. AKSJON Oslofjord er navnet vi har gitt dette arbeidet. Fra start involverer prosjektet alle museets ansvarsområder: dokumentasjon, forskning, samlingsforvaltning og formidling med utstillinger, arrangementer og skoleopplegg. I tillegg forutsetter prosjektet at vi bygger opp et nettverk med kunnskapsmiljøer og andre som jobber for en renere fjord. Vi samarbeider blant annet med Oslofjordens friluftsråd, Kambo Marina (rydder vrakbåter) og samskapingsprosjektet «Fjorden Rundt». Målet for AKSJON Oslofjord er å utvikle ny kunnskap og drive et formidlingsarbeid som direkte og indirekte kan bidra til en renere Oslofjord.

Vrakbåter i Oslofjorden

I prosjektet har vi et særlig fokus på vrakbåter. I Oslofjorden antas det å være flere tusen av dem. Vrakbåter er båter som ingen lenger bryr seg om, som er forlatt eller som ikke har fått tilstrekkelig stell for å holde seg flytende. De kan befinne seg på land eller i fjæra. De kan flyte på vannet eller ligge på fjordbunnen. Vrakbåter er båter som har blitt søppel, eller er på vei til å bli det.

  • 1/1
    Ti båter eller vrakbåter i Bomansvika på Nesodden fikk sommeren 2023 et varsel om fjerning av kommunen. Kommunen ønsker en kystlinje fri for marin forsøpling. Foto: Charlotte Førde Skomsøy.

Naturkultur

Hva skjer med disse vrakbåtene når de overlates til seg selv? Det ønsker Oslofjordmuseet å finne ut mer om. Det vi foreløpig vet og har sett er at de fortsetter å agere med og mot sine omgivelser uavhengig av menneskene. De blir tilholdssted for plante- og dyreliv, og de slipper ut spillolje, bunnstoff og andre miljøskadelige avfallsstoffer. Plastbåter er verstingene, for plasten forsvinner ikke. Den bare deler seg opp i mindre og mindre biter, til mikroplast og nanoplast som blander seg med livet i naturen. Sånn sett kan vi si at vrakbåtene ikke er passive og uskyldige. De kan forvandles til noe monstrøst som forurenser, skader og dreper.

  • 1/1
    Innenfor et mindre område mellom Steilene og Nesodden i Indre Oslofjord ligger det åtte vrakbåter på fjordbunnen. Foto: Kjetil Astrup, Cinemarine.

Vrakbåtenes historie

Ved siden av å være en miljøbelastning, er vrakbåtene også spor etter mennesker. Hvorfor ender de opp som vrak? Hvilke skjebnehistorier knytter seg til dem? Hva kan de fortelle oss om det samfunnet vi lever i? Hvorfor blir noen båter forlatt, mens andre får omsorg? Dette er noen av de spørsmålene Oslofjordmuseet ønsker å få mer kunnskap om. Med flere tusen vrakbåter, finnes det flere tusen historier.

Har du selv vært eier av en vrakbåt, eller kjenner noen som har vært det? Ta gjerne kontakt med Oslofjordmuseets kystkulturkonservator, Cathrine Arnesen.

Tlf. 922 40 030, e-post: cathrine.arnesen@mia.no

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1