Hopp til hovedinnhold

Bed 18 og 19 - Ved stabburet

Den gamle rabarbraen har stått her siden 1990-tallet. Alle de europeiske pionene ble flyttet hit i forbindelse med dreneringen i 2019. Her vokser de under tilnærmet like forhold, og det er lettere å observere og sammenligne plantene.

  • 1/12
    Oversikt Bed 18 og 19 Mari Marstein/MiA
  • 2/12
    Denne gamle rabarbraen har fulgt Maris familie helt siden 1932. Den er blitt flyttet fra Frøen i Oslo, der familien bosatte seg i 1932, til Holmendammen, der de bygde hus tidlig på 1950-tallet. Mari Marstein og Tom Jøran Bauer, som fikk jobben med å bygge opp Gamle Hvam fra 1980, tok med seg ei rot til Granhaugen, en av boligene under Akershus landbruksskole. Derfra ble det delt av ei rot til museet. Mari Marstein/MiA
  • 3/12
    Paeonia x hybrida i blomst. Dette kan være en spesiell krysning som bare finnes i Norden. Mange kaller den dillpion, men en dillpion (Paeonia tenuifolia) skal ha enda smalere blader. Mari Marstein/MiA
  • 4/12
    Paeonia x hybrida kommer med morsomme dusker tidlig på våren. Dette er den første som kommer i blomst av de europeiske pionene vi har samlet inn. Mari deltar i en finsk undersøkelse av slike pioner i Norden. Mari Marstein/MiA
  • 5/12
    Paeonia 'Rubra Plena' betyr rød og fylt pion. Dette er den aller vanligste bondepionen i Norge, og vi finner den over så og si hele landet. Blomsten er knallrød, og fargen blekner lite i løpet av den uka den blomstrer. Mari Marstein/MiA
  • 6/12
    Paeonia 'Rosea Plena' finner vi også over det meste av landet, men den er ikke fullt så vanlig som 'Rubra Plena'. Blomsten er skarp rosa når den springer ut, men blekner ganske fort til nesten hvit. Mari Marstein/MiA
  • 7/12
    Bondepionene 'Paeonia 'Rosea Plena' i blomst, med planter fra tre ulike gårder på Østlandet. Mari Marstein/MiA
  • 8/12
    Bedene med de europeiske pionene er her fotografert tidlig på sommeren, før de har begynt å blomstre. Mari Marstein/MiA
  • 9/12
    De europeiske pionene blomstrer tidlig i juni. Mari Marstein/MiA
  • 10/12
    Denne lille pionen stammer etter all sannsynlighet fra Lars Bredesen, som kjøpte gården i 1819. Han må ha fått den fra John Collett på Store Ullevål, som han hadde jobbet for. Pionen er trolig innført til Norge fra England av John Collett. Den har nå fått navnet Paeonia 'Nordic Paradox'. Mari Marstein/MiA
  • 11/12
    Paeonia 'Nordic Paradox' er mindre enn 'Rubra Plena' og 'Rosea Plena', og den har matte blader. Mari Marstein/MiA
  • 12/12
    Pionbedene ved stabburet i frost høsten 2020. Mari Marstein/MiA
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1