<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Mangenstua

Tidligere kalt Finnestua

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Husmannsstua fra Søndre Mangen i Aurskog ble flyttet til bygdetunet, hvor den sto ferdig i 1984. Den er derfor en av de nyeste bygningene på tunet, men har gått for å være gammel – satt opp på Mangen ca. 1705.

Husmannsstua har tidligere gått under navnet Finnestua, og den har huset en utstilling over finsk innvandring til Aurskog-Høland. Søndre Mangen var et av flere områder med tidlig finsk innvandring, og utstillingen var et samarbeid med Aurskog-Høland kommune og Asbjørn Fossen.

Det var utstrakt finnebosetning i Aurskog. De såkalte skogfinnene kom fra områdene Savolax og Rautalampi i den sørvestlige delen av Finland. Siste del av 1500-tallet var preget av krig og uro i Finland, noe som gikk hardt ut over bønder og småkårsfolk. Det fristet mange til å søke lykken andre steder. Vandringen vestover startet på 1570-tallet, og de første årene slo de seg ned på ulike steder i Sverige. De fleste finner som kom til Norge, var derfor født i Sverige. Den store innvandringen til Norge begynte først på 1640-tallet.  Man har antatt at stua har vært tilnyttet finneinnvandringen. 

Takket være midler som Aurskog-Høland bygdetun fikk fra Aurskog Sparebank, ble det høsten 2013 foretatt en dendrokronologisk undersøkelse av Mangenstua for å fastslå alder på bygningen. Dendrokronologi eller årringdatering er en metode for datering av tømmer. Den baserer seg på variasjoner i årringene, hvor tykkelsen varier ut fra vekstforhold i det enkelte år. Ved å studere forholdet mellom ringene i en kuttflate kan man ved hjelp av tabeller over vekstforhold finne fram til en sikker datering.

Undersøkelsen viste at den nåværende bygningen ble bygget sommeren 1884 eller kort tid etter, samt at man under byggearbeidene foruten å bruke ferskt tømmer også har gjenbrukt stokker fra en bygning som ble bygd omkring 1830.

Det er tvilsomt om det har noen gang har bodd finner i Mangenstua. Finnene på Søndre Mangen ble i 1691 fradømt retten til å være i området. De «løse finner» på Søndre Mangen fikk beskjed om at de var lovlig oppsagt fra plassene sine. I tillegg ble de anklaget for å ha brent rugbråter, drevet ulovlig hogst og ulovlig ryddet plassen Soot i skog og mark som tilhørte kronen, alt uten tillatelse og bevilling. Finnene ble dømt til å flytte innen to måneder, og de ville bli arrestert dersom de ble påtruffet i området etter denne tid.

Jan M. Stornes i NIKU festet seg i forbindelse med den dendrokronologiske undersøkelsen ved at stuebygningen hadde inngangsdøra på kortsiden av huset, ikke på langsiden som er vanlig i en bygning med toromsplan. I Gunnar Jahns bok Byggeskikken på den norske landsbygd er det vist en plantegning av en stue som er nær identisk med romplanen til Mangenstua. Planen er fra en finnerydnings-plass i Sør-Varanger i Finnmark.  Hvordan det skal tolkes er usikkert, men det er uansett en interessant observasjon som muligens er med på å knytte Mangenstua til finneinnvandringen til Aurskog-Høland tross alt.

Interiøret i Mangenstua

Mangenstua er et av utstillingslokalene våre, og bildene nedenfor viser hvordan stua ser ut innvendig.

  • Interiøret i Mangenstua. (Foto/Photo)
    1/3
    Interiøret i Mangenstua. (Bilde 1 av 3)
  • Interiør innerste rommet i Mangenstua. (Foto/Photo)
    2/3
    Interiør innerste rommet i Mangenstua. (Bilde 2 av 3)
  • Interiør innerste rommet i Mangenstua. (Foto/Photo)
    3/3
    Interiør innerste rommet i Mangenstua. (Bilde 3 av 3)