<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Oslofjordmuseet

Polarskipet «Maud» og Vollen

Den opprinnelige planen

Ifølge den opprinnelige planen for tredje «Fram»-ferd skulle Amundsen egentlig ha drevet over Polhavet i nord fra 1910 til 1917 og utført viktig forskning. Det var i Polhavet at de viktigste oppgavene for polarforskningen lå, ikke i Antarktis ifølge Fridtjof Nansen.

Amundsen dro imidlertid mot Antarktis, og «Fram» gikk aldri inn i drivisen i nord igjen. Avstikkeren ble likevel en suksess. Den opprinnelige planen med «Fram» ble med tiden til «Maud»-ekspedisjonen.

Aldri har noen mann stått på et sted så diametralt fra det som var hans egentlige ønske

Roald Amundsen, Sydpolen, 1911

På slutten av 1800-tallet var de eneste hvite flekkene på verdenskartene enten helt i nord, eller helt i sør. Bruk av skip i polarforskning hadde vært vanlig siden 1600-tallet. 

I Fridtjof Nansens plan om å nå Nordpolen i 1893 stod bruken av skip helt sentralt. Nansen henvendte seg derfor til 1890-tallet store båtbygger – Colin Archer. Ved hjelp av utradisjonell byggekunst og kreativitet bygde Archer et norsk symbol.

Vollen

Da Roald Amundsen skulle forsøke å gjenskape Nansens ferd i Polhavet, henvendte han seg også til en kjent båtbygger – Christian Jensen i Vollen i Asker.

Vollen i Asker har lange tradisjoner knyttet til båtbygging og kystkultur. Båtbyggeren Christian Jensen regnes blant mange som den første kjente båtbyggeren i Vollen. 

Som båtbygger hadde Jensen en lang og innholdsrik karriere. Da Jensen og Peter Anker dannet kompaniskap tidlig på 1900-tallet ble Vollen et viktig sentrum for bygging av særlig lystbåter.

«Maud» har blitt en del av Vollens lokalhistorie og noe lokalbefolkningen er stolte av. Et tydelig bilde på dette var den store folkefesten ved Oslofjordmuseet sommeren 2018, da «Maud» kom «hjem» etter en 100 år lang reise i Arktis.

Mer i utstillingen