«Maud» og mannskapet kom seg ut av drivisen i 1925. Ved ankomst til både Nome i Alaska og i Seattle ble skipet møtt av kreditorer. Det mektige handelskompaniet Hudson’s Bay Company ble skipets nye eiere etter en tvangsauksjon for 40 000 dollar. Selskapet døpte skipet «Baymaud» og brukte det som transport- og lasteskip og senere som radiostasjon.
Bak os laa lange aar, vinternætter med maaneskin over opbrukne og fantastiske ismarker, med straalende, farvefuldt nordlysspil paa stjerneblank himmel, eller med storm og snefok, som pisket henover isen og hyllet alt i uigjennemtrængelig mørke, bak os laa somre med stadig dagslys, med graa og ensformige dage, med klam ishavsskodde uke efter uke, men kanske engang imellem med en solskinsdag, paa hvilken isen var klædt i de herligste, sarteste farver, rødt, blaat og violet, bak os laa en lang arbeidsdag, paa hvilken vi kanske hadde løst nogen av de opgaver, vi var sendt ut for å ta fat paa, - - - og bak os la kanske litt eventyr
Hva skjer med «Maud» i framtiden?
I 2018 kom «Maud» tilbake til Norge – 100 år siden avgangen mot Nordøstpassasjen. Skipet har med det vært på en lang reise og forteller i seg selv mange historier. I dag står «Maud» på Tofte på Hurumlandet, der nødvendige arbeider blir gjort. Hva som skjer med skipet og hvilke historier som kan formidles, er i dag fortsatt uvisst. Omsider er uansett både «Gjøa», «Fram» og «Maud» i Norge.
Arbeidsgruppen som nå er nedsatt bestående av Tandberg eiendom, Museene i Akershus og Asker kommune skal i tiden som kommer jobbe sammen for å finne den beste løsningen for formidlingen av «dronningskipet Maud».
Foto: Maudheim/JW