Isforholdene i Nordøstpassasjen var ikke gunstige dette året. Isen sperret ganske enkelt veien videre og de måtte ofte lete etter åpent farvann. 

Ekspedisjonen kastet imidlertid ikke bort de to neste årene. De vitenskapelige observasjonene gikk sin gang, og det ble også foretatt etnografisk forskning. 

Harald Ulrik Sverdrup levde sammen med tsjuktsjerne i rundt sju måneder. Deres levesett, jaktteknikker osv. ble nøye dokumentert av Sverdrup og utgitt som egen bok. Norsk-russeren Gennadij Olonkin mønstret også på og fortsatte helt til 1925. 

Amundsen besluttet å sende Tessem hjem sammen med Paul Knudsen og de foreløpige vitenskapelige resultatene. De skulle ta seg til stasjonen på Dickson. Mannskapet på «Maud» ble de siste til å se dem i live. 

I nærheten av stasjonen ble det i ettertid funnet levninger fra én person, mest sannsynlig Tessem. Hva som skjedde forblir fortsatt et mysterium. 

I to år kjempet ekspedisjonen mot isen og planene om å gå inn i drivisen ble usatt. Amundsen bestemte sommeren 1920 å ta «Maud» til Nome i Alaska og ta en ny vurdering. 

Årene hadde slitt på mannskapet og stemningen om bord. Ved ankomst i Nome fikk mannskapet muligheten til å avslutte sine kontrakter. Da skipet nådde Nome ble Amundsen og Helmer Hanssen de første til å seile gjennom både Nordvest- og Nordøstpassasjen.