I juli 1918 satte «Maud» kursen fra Vardø østover mot Nordøstpassasjen med Amundsen og ni ekspedisjonsmedlemmer. Skipet skulle egentlig seilt sørover og inn i isen nord for Beringstredet. Første verdenskrig preget fortsatt havene og Nordøstpassasjen ble ansett å være en tryggere rute.
- 1/1
Mannskapet var en blanding av rutinerte polfarere og førstereisgutter. Helmer Hanssen, Oscar Wisting, Knut Sundbeck og Martin Rønne hadde alle vært med Amundsen til Antarktis. Paul Knudsen, Peter Tessem, Emanuel Tønnesen og Harald Ulrik Sverdrup utgjorde Amundsens nye mannskapsforbindelser.
Isforholdene i Nordøstpassasjen var ikke gunstige dette året. Isen sperret ganske enkelt veien videre og de måtte ofte lete etter åpent farvann.
Ekspedisjonen kastet imidlertid ikke bort de to neste årene. De vitenskapelige observasjonene gikk sin gang, og det ble også foretatt etnografisk forskning.
Harald Ulrik Sverdrup levde sammen med tsjuktsjerne i rundt sju måneder. Deres levesett, jaktteknikker osv. ble nøye dokumentert av Sverdrup og utgitt som egen bok. Norsk-russeren Gennadij Olonkin mønstret også på og fortsatte helt til 1925.
Hva skjedde med Tessem og Knudsen?
Sommeren 1919 ytret Peter Tessem ønske om å få dra hjem. Han slet med hodepine og søvnløshet.
- 1/1
Amundsen besluttet å sende Tessem hjem sammen med Paul Knudsen og de foreløpige vitenskapelige resultatene. De skulle ta seg til stasjonen på Dickson. Mannskapet på «Maud» ble de siste til å se dem i live.
- 1/1
I nærheten av stasjonen ble det i ettertid funnet levninger fra én person, mest sannsynlig Tessem. Hva som skjedde forblir fortsatt et mysterium.
I to år kjempet ekspedisjonen mot isen og planene om å gå inn i drivisen ble usatt. Amundsen bestemte sommeren 1920 å ta «Maud» til Nome i Alaska og ta en ny vurdering.
Årene hadde slitt på mannskapet og stemningen om bord. Ved ankomst i Nome fikk mannskapet muligheten til å avslutte sine kontrakter. Da skipet nådde Nome ble Amundsen og Helmer Hanssen de første til å seile gjennom både Nordvest- og Nordøstpassasjen.