Under Wistings kommando forsøkte «Maud» i 1922 et siste forsøk på å trenge inn i drivisen og drive over Polhavet. Det ble uført et svært omfattende forskningsprogram over flere år. Totalt sett ble ekspedisjonen en for stor påkjenning for Amundsens økonomi.
Skipet maktet aldri å komme i skikkelig drift og kom aldri lengre enn til Ny-Sibirøyene. I 1924 fikk Wisting beskjed via radiosenderen om å ta skipet ut av isen og sette kursen sørover.
Harald Ulrik Sverdrup
Sverdrup deltok i samtlige år på ekspedisjonen. I forkant hadde han ingen erfaring fra polare strøk. I årene før ekspedisjonen hadde han jobbet tett med vitenskapsmannen Vilhelm Bjerknes. Gjennom sju år på «Maud» utviklet Sverdrup seg til å bli en av tidendenes mest allsidige polarforskere.
- 1/1
I dag regnes Sverdrup som en pioner innen moderne oseanografi. I dag måles volumet av vanntransport i havstrømmene med begrepet «Sverdrup» – 1 Sv = 10 106 m³ per sekund. Ut fra datainnsamlingen på «Maud» kom Sverdrup fram til at det ikke kunne eksitere noen større landformasjoner i Polhavet.
Etter «Maud»-ekspedisjonen deltok Sverdrup på den norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen 1949-1952. Den regnes som den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Sverdrup var blant annet direktør for Norsk Polarinstitutt.
Finn Malmgren
Den svenske meteorologen Finn Malmgren mønstret på «Maud» som vitenskapelig assistent i 1922. Hans vitenskapelige kompetanse var svært tiltrengt.
- 1/1
Malmgren strevde periodevis med helsen som påvirket arbeidskapasiteten. Ved flere anledninger slet Malmgren med hjerte- og pusteproblemer. Han fikk likevel mye ros underveis og i ettertid for innsatsen.
I 1928 kom han i medienes søkelys da han blant flere omkom under den dramatiske luftskipsekspedisjonen ledet av italieneren Umberto Nobile med luftskipet «Italia». Amundsen forsvant som kjent under letingen av ekspedisjonen i juni 1928.
Odd Dahl
Odd Dahl ble hentet inn som flyver, men det var i det vitenskapelige arbeidet at han virkelig gjorde en uvurderlig innsats. Sverdrup omtalte Dahl i sine dagbøker som en dyktig instrumentmaker, som kunne lage ethvert instrument som ble etterspurt. Ekspedisjonen var utrustet med datidens beste instrumenter, men de krevende forholdene skapte utfordringer. Dahl videreutviklet ekspedisjonens strømmålere til å fungere under alle forhold.
- 1/1
Dahl tilbrakte flere år ved Carnegie Institute of Technology og jobbet med kjernefysisk forskning. Han spilte senere en viktig rolle i norsk kjernefysikk og ledet byggingen av Norges første kjernefysiske reaktor på Kjeller.
Hva kom «Maud»-ekspedisjonen fram til?
Ekspedisjonens vitenskapelige resultater var svært omfattende. Et av de mer interessante funnene var at det teoretisk ikke var en mulighet for noen større landmasser i Polhavet.
- 1/1
Det hadde siden 1600-tallet vært spørsmål om det fantes et kontinent i nord, slik som i sør. Sverdrup kunne etter nøye tidevannsundersøkelser avkrefte dette teoretisk sett. I 1926 ble uansett all tvil føyd til side da Amundsen gjennomførte den første «trans-polare» flyvning over Polhavet med luftskipet «Norge».
- 1/1
Forskningen som ble utført på «Maud» la generelt langt på vei grunnlaget for den moderne forståelsen av havsystemene på den nordlige halvkule. Ekspedisjonen regnes som svært viktig i moderne oseanografisk forskning. Selv i dag gjennomføres de samme undersøkelsene av klimaforskere som Sverdrup gjorde på «Maud», men med moderne utstyr.
- 1/1
Hvordan får man tiden til å gå på en polarekspedisjon?
Amundsen hadde en klar regel at dovenskap var roten til alt ondt. «Maud»-ekspedisjonen hadde klare rutiner gjennom samtlige år. Arbeidsdagene ble strengt overholdt, mens det i helgene var litt løsere program.
- 1/1
Ombord fantes en filmfremviser, en grammofon, et velfylt bibliotek, samt en radiosender som brakte inn nyheter i drivisen.
- 1/1
Søndagene ble holdt hellige og mannskapet fikk sårt etterlengtet fritid. Noen dro på jakt, noen leste bøker og andre spilte bridge regelmessig. I biblioteket kunne mannskapet velge blant store klassikere og populær samtidslitteratur.
- 1/1
Et arbeidsrom ble også stilt til disposisjon og særlig Odd Dahl tilbrakte flere timer under dekk og lagde flere båt- og flymodeller.