Årelatingsbila – eller snepperten – ble brukt til å årelate folk, det vil si å åpne en åre for å tappe kroppen for det «onde blodet» som man mente var årsaken til sykdom, og skape bedre balanse mellom kroppsvæskene. Snepperten kommer fra en av husmannsplassene under Store-Hvam.
Årelating var en lenge en standardkur mot alle tenkelige sykdommer og lidelser, og mange var av den oppfatningen at det meste kunne kureres ved å tappe litt blod. I enkelte tilfeller var årelating den eneste «kuren» man hadde mot sykdom. Som regel var det bartskjæreren som utførte årelatingen. Bartskjæreren var barberer og kirurg i en og samme person. Han drev med alt fra hårklipp til årelating og sårbehandling.
Årelating tok stort sett slutt omkring 1900. Fortsatt kan det være nødvendig å årelate pasienter med spesielle blodsykdommer, men (heldigvis) har metodene og instrumentene endret seg gjennom tiden.