Primula x pubescens

Nøkleblomfamilien – Primulaceae

«Aurikler var det alle stan da jeg var barn. Mange sorter. De ble brukt som kantplanter. Vi hadde dem på sørsida utafor stuevinduene.» Slike små fortellinger hører jeg ofte. Eller som denne: «Vi flytta inn her i to og femti. Jeg måtte jo ha noen blomsterbed, så da fikk jeg aurikler av ei jeg kjenner på Årnes. Det var så fint hos henne, hu lagde sånne små tuer med aurikler og plante’ langs vegen.» 

Aurikler har vært populære i hager over hele landet, ikke minst i Nord-Norge. I den botaniske hagen i Tromsø har Brynhild Mørkved bygget opp en samling på mer enn 80 ulike sorter fra landsdelen. Min mor, som vokste opp i Oslo, bodde som nygift på Mo i Rana. «Mo var en aurikkelby,» sier hun. «Alle hadde aurikler.» Fortsatt finnes det mange ulike sorter på kirkegården der, og jeg har selv plantet aurikler på gravstedet til farmor og farfar ved Mo kirke. 

Jeg følger den gamle tradisjonen med å gi dem navn etter hvor eller hvem jeg har fått dem fra. Jeg har den gule fra Vormsund, den nesten svarte fra Ullensaker, den lysegule fra kirkegården, den fiolette fra Sonja og den lille røde fra Marit. Den siste er trolig en sort som ligner på den som Christian Gartner nevner fra Trondheim i 1694: «Auricula ursi, Biørn øre». Navnet har den fått fordi bladene visstnok ligner på små bjørneører. 

De må plantes om hver annet eller hvert tredje år, ellers går de lett ut.