Hopp til hovedinnhold

Lilium bulbiferum var. bulbiferum

Brannlilje

  • 1/1
    Brannliljens blomster har rødlige kronblad, med et oransje felt nær midten. De har noen, men ikke så mange mørke prikker innover i svelget. Foto: Mari Marstein/MiA

Liljefamilien - Liliaceae

"Hvorfor sier du brannlilje når den heter keiserkrone?" Dette spørsmålet får jeg på hver eneste hagevandring. Ja, hvorfor er det bestemt at den skal hete brannlilje når alle sier keiserkrone? Jeg vet ikke, men det norske navnet keiserkrone er gitt til en helt annen plante, nemlig Fritillaria imperialis. 

Over hele landet sier folk keiserkrone. Bare fortsett med det, sier jeg. Det viktigste er at navnet fungerer for den som bruker det. Bulbiferum kommer av "bulbus", som betyr løk, og "ferre", som betyr å bære. Dermed blir betydningen av det vitenskapelige navnet "lilje som bærer løk". 

Det er sjelden vi i dag finner den rene arten med brunlige yngleknopper (bulbiller) i bladfestene. Jeg har bare sett slike i en hage på Toten og på denne planten fra Venabygda i Ringebu. Verden henger sammen, for Gudrun som hadde denne i bedet sitt, var søster av Inger Johanne Husum, gift med Hans Husum, tidligere rektor på landbruksskolen på Hvam. De to hadde ansvaret for Gamle Hvam fram til min mann og jeg begynte her i 1980. 

Brannlilje har vært en av de vanligste plantene i gamle norske hager. Den er svært hardfør og finnes over hele landet. Den stammer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, og den ble innført til Norge som hageplante for flere hundre år siden.

  • 1/1
    Bladene er smalt avlange med tre til sju nerver. Foto: Mari Marstein/MiA
  • 1/1
    I de øverst bladhjørnene vokser det fram små yngleknopper. Når disse er modne, faller de ned på bakken, og nye planter vokser opp. Foto: Mari Marstein/MiA
  • 1/1
    Unge løker gir bare en blomst i toppen, men etter hvert som løken vokser seg større, kommer det flere blomster på hver blomsterstilk. Foto: Mari Marstein/MiA
Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 1