Iris reichenbachii

Sverdliljefamilien – Iridaceae

Denne lille irisen har vi fått fra Korsvoll i Oslo. Jeg har kalt den for "balkaniris", fordi jeg har sett navnet brukt på engelsk. Den har foreløpig ikke fått noe godkjent norsk navn. 

Hun vi fikk den fra, hadde hørt av en eldre dame at dette var en gammel hageplante, og der hun kom fra, ble disse kalt for kjerringer. Kjerringer er et vanlig navn på lave iris flere steder i landet. Noen mener det kommer av skjegget, andre at det kommer av formen på de ytterste bladene i bladvifta, som ofte er krokete som en gammel kjerringrygg. 

Den hører til gruppen skjeggiris, eller pogoniris som de gjerne kalles. Alle skjeggirisene har et grunt rotsystem, derfor bør de omplantes med to-tre års mellomrom. Ofte passer det fint å dele dem samtidig. Forny jorda med kompost før røttene plantes igjen. De foretrekker sol, men vil også trives bra i halvskygge. Det er viktig at jorda har god drenering, og sandholdig leirjord er det perfekte jordsmonn. 

Trolig er dette en krysning der flere irisarter er involvert, slik at det er umulig å plassere den helt presist. Noen botanikere velger å si at slike planter tilhører Iris chamaeiris-gruppen. Chamae kommer av gresk chamai, som betyr på bakken, og det henspiller på plantenes lave vekst.