Hyssopus officinalis

Leppeblomstfamilien – Lamiaceae

Isop nevnes av Peter Daniel Baade i hans liste over Trondhiemske Have-Planter fra 1768. Der skriver han at den finnes «allevegne», altså over alt. Artsepitetet officinalisforteller at planten har vært brukt som legemiddel en gang i tida. For noen hundre år siden ble den ansett som styrkende, rensende og slimløsende. Jeg har notert et sted, dessverre uten å angi kilde, at «te av isop ble brukt til maten i Risberget» (Våler i Hedmark). Isop hører til klosterplantene, og den vokser naturalisert ved domkirkeruinen på Hamar. 

Planten er sterkt aromatisk. Signe Fransrud (1931) forteller fra Ringerike at det var vanlig å legge isopblomster i lintøyet for å holde utøy unna og for å gi frisk duft.

Bier og humler elsker isop, så en må være veldig oppmerksom når en luker i isopbedet. Samtidig er det viktig å ha slike planter som insektene kan beite på hele sommeren. 

Det er en hardfør og blomstervillig plante, og den er svært vakker med sine rosa og blå blomster mot Svalgangsbygningens tømmervegg. Vi fikk de første plantene fra den store og innholdsrike hagen til rektor Qvale ved grendas gamle barneskole. Nå frør de seg videre i generasjon etter generasjon her på Gamle Hvam.