Hemerocallis fulva og Hemerocallis lilioasphodelus

Dagliljefamilien – Hemerocallidaceae

Dagliljene stammer fra det østlige Asia og kom tidlig til Europa, trolig via trafikken langs Silkevegen. Slektsnavnet kommer av de greske ordene hemera, som betyr dag, og kallos, som betyr vakker. Hver blomst varer bare rundt et døgn før den visner. Men dagliljene har mange stengler med stadig nye knopper, så derfor kan hver plante blomstre i nesten to uker. De første sortene av gul daglilje kommer i midten av juni, mens de brune kommer etter i juli, og noen hybrider kan til og med blomstre i september. 

Dagliljene er lette å krysse med hverandre. Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har det kommet til tusenvis av nye sorter. Her på Gamle Hvam er vi imidlertid bare interessert i sorter fra før 1950. Vi har minst sju ulike. ‘Apricot’ er den tidligste i blomst. Det er dessuten en av de første hybridene som kom på markedet. Den ble første gang vist på en utstilling i London i juni 1892. Museet har fått to planter fra Høland og Trøgstad. Disse kan kanskje være den rene arten. 

En av de dagliljene som blomstrer i juli er sitrongul med store blomster. Den har mye av arten Hemerocallis citirina i seg, men den har åpnere blomst, og må derfor være en krysning også med en annen. Denne planten kommer fra Folberg nord for Årnes, der den hadde vært i minst femti år før vi fikk den. Den vokste for seg selv i skogen bak gården sammen med kjempekonvall. Trolig var det røtter som var ryddet ut fra hagen for mange tiår siden som hadde klart seg selv der inne i halvskyggen. 

Vi finner dagliljer i de fleste hager her på Romerike, og de er så vanlige at folk bare kaller dem for «sånne gule liljer». De har sjelden noe annet navn på dem.