Hopp til hovedinnhold

Aruncus dioicus

Skogskjegg (hunplante)

  • 1/1
    Skogskjeggplantene på Gamle Hvam har hunblomster. De har ikke støvbærere, og er derfor ikke så luftige som hanblomstene. Foto: Mari Marstein/MiA
  • 1/1
    Skogskjegg (hanplante) i blomst på Asker museum. På svensk kalles den "plymspirea", altså "strutsefjærspirea", et forståelig navn når en ser de brusende blomsterstandene. Foto: Mari Marstein/ MiA

Rosefamilien – Rosaceae
Dioicus er gresk og betyr særbo, og henspiller på at skogskjegg har separate hunplanter og hanplanter. Vår plante på Gamle Hvam er en hunplante, der alle blomstene har griffel, arr og fruktemne, men ingen støvbærere. Hanplantene med støvbærere gir blomstene et luftigere preg under blomstringa, men etter blomstring beholder hunplantenes blomsterstand formen bedre. I gamle hagebøker finner vi skogskjegg under de gamle botaniske navnene Spiraea aruncus eller Aruncus sylvester. 

Dette var en av de første plantene jeg fikk til museet. Jeg rådførte meg med blomsterhandler Torbjørn Nilsen på Årnes om hvilke gamle stauder han ville anbefale, og denne mente han vi burde vi ha, for den var så vanlig. Folk jeg har snakket med forteller at den gjerne vokste ved et hushjørne, langs en uthusvegg eller for seg selv ute i plenen. 

Skogskjegg klarer seg fint både i sol og i halvskygge, bare jorda har nok fuktighet. Den vokser bra i full skygge også, slik som på Gamle Hvam, men da strekker planten seg så voldsomt etter lyset, at den nesten blir liggende flat. Sol som skinner gjennom de luftige blomsterstandene er for mange et vakkert tegn på høysommer! 

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 1