Aquilegia vulgaris

Soleiefamilien – Ranunculaceae

Det vokser akeleie i de fleste gamle hager. Den klarer seg stort sett på egen hånd, frør seg litt her og litt der, dukker opp og forsvinner igjen. Den produserer store mengder av små, svarte frø som lett spirer, så har man først fått akeleie i hagen, blir den aldri helt borte, selv om enkelte planter plutselig kan dø.

Trolig har vi hatt akeleier her i landet siden klostertida, det vil si fra før reformasjonen i 1537. De gamle europeiske akeleiene forekommer i både fylt og enkel form, og av og til mangler de sporer. Fargene varierer fra hvitt til dype sjatteringer av fiolett og purpur. Noen blomster er nesten svarte. 

I Venabygda i Ringebu ble jeg fortalt at de heter Mariaklokke, - og de skulle helst være kvite, for det var de gamle. Hvite blomster har opp gjennom historien symbolisert jomfru Marias renhet. I det nye testamente, Matteus 3,16, fortelles det at den hellige ånd kom ned til jorden som en due. Siden blomstene med kronblad og sporer ligner på fem duer som sitter i ring, har akeleien også vært et symbol på den hellige ånd.