<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Anna Monrads fortellinger

Nisser, hulderfolk og underjordiske, spøkelser og byttinger, vakre prinsesser og modige riddere. Anna Monrads fortellinger har røttene sine i den folkelige fortellerkulturen som levde på bygdene rundt oss i gamle dager.

  • Bokas forside.
    1/1
    Bokas forside. Illustratør: Kjersti Vatnan Ekman

Hvem var Anna Monrad?

Anna Monrad var født i Nes i 1886 og vokste opp hos besteforeldrene sine på plassen Tomtertangen som hørte til under Hvam. Bestemor, Inger Marie Fallet fra Sørum, er i bygdebøkene for Nes og for Sørum omtalt som ei av Romerikes siste eventyrfortellersker. Annas barndom ble naturlig nok prega av hennes historier og fortellertalent. 

Da Anna ble voksen og hadde utvandra til USA, skrev hun ned hva hun huska av fortellingene. Disse sendte hun til folkeminnegransker Rikard Berge, som i 1924 utga noen av dem i boka Norsk sogukunst. Annas originale manuskript ligger derfor i Telemark museums arkiv i Skien.

Mange ulike historier og sjangre

Blant fortellingene finner vi skremmende historier og morsomme historier, beskrivelser av gamle skikker og tradisjoner, sagn, fortellinger om hverdagslige hendelser, og eventyr om lange reiser over blåne etter blåne. Slike historier er typiske for folkediktninga og den muntlige fortellerkulturen som preget det gamle bondesamfunnet. 

Tilbake til Hvam

Det var Tom Ola Halvorsen i Romerike historielag som bragte materialet tilbake til Hvam. Han sporet det opp i arkivet til Telemark museum, og tok det med til Gamle Hvam museum. Astrid Ruud Skedsmo gikk i gang med å transkribere det håndskrevne materialet på 350 A4-sider. Hun har bearbeidet materialet ortografisk og vært redaktør for utgivelsen. Romerike historielag har gjort en avgjørende innsats for å skaffe midler til trykkinga. 

Rikt illustrert

Boka er gjennomillustrert med Kjersti Vatnan Ekmans vakre, morsomme og tankevekkende tegninger. Illustrasjonene gjør det enda morsommere å dykke inn i materialet, og ofte kan de være en god hjelp også. Hvordan kunne vel egentlig ei hulder se ut? 

Romeriksdialekt

Anna skrev på dialekt, rett ut slik hun ville uttalt ordene. Fortellingene er derfor også en svært god kilde til kunnskap om den utdøende romeriksdialekta. Astrid Ruud Skedsmo har bearbeidet det skriftlige med hensyn på å bevare dialektuttrykket, samtidig som det skal være så lett som mulig å lese. Bakerst i boka er det en ordliste på rundt 300 dialektord. 

Annas ønske

Vi tror Anna selv ville blitt henrykt over utgivelsen. Hun skrev følgende i et brev til Rikard Berge:

«Ønsket mett er at døm må bli tel hugge for mange som er int’ressert i slikt.»

Interessert i å kjøpe boka?

Ved spørsmål ta gjerne kontakt med Astrid Skedsmo på tlf 46 54 50 71 eller e-post: astrid.skedsmo@mia.no

Vil du oppleve historiene gjennom en forteller?

Fortellingene i boka har gått på folkemunne i alle grender rundt oss. Hva med å oppleve historiene gjennom en muntlig forteller?

Bokutgivelsen er støttet av Romerike historielag og Kulturvernrådet i Akershus.

  • Kulturvernradet_i_Akershus_logo.jpg
    1/1
  • Logo_Romerike_historielag.png
    1/1